Ministry of Tourism and Antiquities
Mumifisert værhode

2000 mumifiserte værhoder funnet i egyptisk tempel

Utgravningen av 2000 mumifiserte dyr i Egypt får arkeologene til å sperre opp øynene. Funnet tyder på at en sterk faraokult har eksistert i Nil-landet i over 1000 år.

En gruppe amerikanske arkeologer fra New York University har gjort en spektakulær oppdagelse ved Ramses 2.s tempel i den egyptiske oldtidsbyen Abydos. Mer enn 2000 mumifiserte værhoder har dukket opp av sanden.

Arkeologene har datert den enorme mengden værhoder til den ptolemaiske perioden fra 332-30 f.Kr., og hodene antas å være offergaver til farao Ramses 2.

Ramses 2. regjerte fra 1279-1213 f.Kr., og funnet tyder dermed på at faraoen fremdeles ble oppfattet som guddommelig hele 1000 år etter sin død.

Ramses 2. ble tilbedt i døden

Ramses 2. var også kjent som Ramses den store, og med sine 66 år på tronen var han en av de lengst sittende og mest suksessrike faraoene. Han var kjent for sine militære felttog, som bl.a. sikret en fredsavtale med hettittene etter 200 års krig og stridigheter. Men også for utallige store byggeprosjekter og generelt for å ha skapt en gullalder i Egypts historie.

2000 mumifiserte værhoder

Hvis de 2000 værene ble ofret samtidig, ville det være en av de største dyreofringene i egyptisk historie som historikerne kjenner til.

© Ministry of Tourism and Antiquities

Ifølge egyptisk mytologi var farao inkarnasjonen av guden Horus og ble tilbedt både mens han levde og ofte også i døden. Men det var høyst uvanlig at en farao ble tilbedt så mange år etter sin regjeringstid.

Ifølge arkeologene viser dette den enorme respekten man hadde for Ramses 2. i Egypt. Han ble også respektfullt omtalt av alle påfølgende faraoer som «vår store forfader».

Utgravingsleder Sameh Iskandar mener at funnet tyder på en egen Ramses 2.-kult som fortsatt levde i beste velgående 1000 år etter faraoens død.

I det gamle Egypt var væren et viktig symbol på makt og fruktbarhet og hadde tilknytning til flere egyptiske guder , ikke minst Khnum, som hadde værhode og menneskekropp. Khnum ble betraktet som guden for Nilens kilde og skapte ifølge egyptisk mytologi alle menneskebarn av leire og plasserte dem deretter i mødrenes gravide mager.

Mumifisert værhode

I det gamle Egypt ble geiter og værer vanligvis mumifisert slik at man fortsatt kunne se hornene.

Når værer ble ofret og mumifisert, var det ofte en offergave til Khnum i håp om å øke jordens eller menneskenes fruktbarhet. Men egypterne var ikke smålige med hvilke guder som skulle ha hvilke ofringer, så det er ikke usannsynlig at værene faktisk ble ofret til Ramses 2. ettersom de ble funnet i hans tempel.

Palass endrer synet på oldtidsby

Værskallene var langt fra det eneste arkeologene fant. Et nyoppdaget lagerområde i den nordlige delen av tempelet var fylt med mange andre mumifiserte dyr. Her lå det geiter, hunder, kyr, hjorter og til og med en struts. Dyrene ble trolig også ofret til faraoen.

Arkeologene fant også ruinene av et gammelt palass med fem meter tykke murer, som de mener stammer fra cirka 2000 f.Kr. Forskerne mener dette funnet kan bidra til helt å endre synet på oldtidsbyen Abydos, som ligger 435 km sør for Kairo.

Byen er bl.a. kjent for sitt store tempel til Seti 1., Ramses 2.s mor og forgjenger på tronen, samt for å være gravsted for flere tidlige faraoer. Men når byen også huset et stort palasskompleks, tyder det på at stedet har hatt langt større betydning enn antatt.

Abydos Seti tempel

Seti 1.s store tempel i Abydos imponerte fortsatt mer enn 3000 år etter at det ble bygget.

© Olaf Tausch