5 grunner til at det egyptiske riket gikk under

Da perserkongen beseirer egypterne ved Pelusium i 525 f.Kr., er det et svekket rike han overtar. Flere århundrers forfall har brakt den tidligere stormakten i kne.

Da perserkongen beseirer egypterne ved Pelusium i 525 f.Kr., er det et svekket rike han overtar. Flere århundrers forfall har brakt den tidligere stormakten i kne.

Artefact/Imageselect

Egypt ble til som nasjon da kong Narmer samlet riket rundt år 2950 f.Kr. Elven Nilen og den fruktbare landbruksjorden som den frembrakte, gjorde at riket utviklet seg til en økonomisk, kulturell og militær stormakt i løpet av noen få århundrer.

Egypts status som verdensrike var på topp under det nye riket i perioden 1550-1070 f.Kr. Den gang hersket landet over store landområder i bl.a. det rike Nubia i sør samt i deler av Midtøsten.

Men under den mektige overflaten begynte rikets fundament langsomt å smuldre, og i 525 f.Kr. ble landet overrumplet av en hær ledet av perserkongen Kambyses 2. Erobringen ble slutten på Egypts uavhengighet.

Perserne hersket over Egypt til 332 f.Kr., da den makedonske hærføreren Aleksander den store la landet under seg.

Siden avløste den ene supermakten den andre som hersker over det en gang så stolte riket. Først i 1953, da Egypt rev seg løs fra det britiske imperiet, ble egypterne igjen herrer i eget hus.

SPLID

1. Mord splittet riket

Amonmose etterlater seg bare noen få arkeologiske spor.

© Metropolitan Museum of Art/Gift of Miss Helen Miller Gould, 1910

De mektige faraoene styrte i Egypts storhetstid under det nye riket. Herskeren kontrollerte ikke bare landets sterke hær, han ble også betraktet som gudenes utvalgte mellommann med ansvar for å opprettholde maat: den liv­givende verdensordenen.

Men i 1155 f.Kr. ble den karismatiske faraoen Ramses 3. drept av en rival. I kaoset som fulgte, tok farao Amonmose makten i en del av Egypt. Borgerkrig og strid fulgte, og kongeriket gjenvant aldri fortidens enhet og styrke.

HUNGERSNØD

2. Klimaforandringer raserte økonomien

Rundt år 1250 f.Kr. brødfødde Egypts landbruk ca. 3 mill. mennesker.

Nilen forsynte egypterne med vann til mennesker, dyr og planter. Men en periode med langvarig tørke i tiden 1250 til 1100 f.Kr. fikk vannstanden i elven til å falle.

Avlingene var dår­lige, og mennesker og dyr døde av sult og tørst. Dette ble etterfulgt av uro og kaos.

Klimakatastrofen og dens alvorlige økonomiske følger svekket riket dramatisk og satte Egypt i en sårbar situasjon overfor landets mange fiender i århundrene som fulgte.

DÅRLIGE VÅPEN

3. Metallmangel svekket kampkraften

Mens fiendene kjempet med våpen av jern, måtte egypterne nøye seg med bronse.

© Shutterstock

Til tross for Egypts mange rikdommer manglet landet en vesentlig ressurs, nemlig jern. Selv om egypterne hadde forekomster enkelte steder, hadde de ikke den tekniske kunnskapen som skulle til for å smelte metallet og smi det til f.eks. våpen.

Derfor ble det bare fremstilt spesielt fine våpen av jern til eliten – ofte fra meteoritter. Den jevne soldat måtte nøye seg med våpen av kobber eller bronse. Mangelen på jern førte til at egypterne ikke klarte å følge med i den våpenteknologiske utviklingen.

Derfor ble landet svekket i forhold til de fiendene som hadde mestret teknikken. Først etter 664 f.Kr. lærte egypterne å utvinne jern. Men da var riket allerede dødsdømt.

RELIGIØS URO

4. Egypterne mistet troen på gudene

Guden Ra var en av de viktigste i den egyptiske religionen, men tilslutningen gikk jevnt ned i løpet av det egyptiske rikets siste århundrer.

© The Yorck Project

Troen på gudene var helt av­gjørende for egypterne, men økonomiske nedgangstider fikk folket til å vende seg mot prestene, som tilsynelatende ikke kunne blidgjøre gudene.

Også synet på farao som mellommann for gudene endret seg etter hvert som maktkamper og splittelse kom til å dominere embetet.
Troens forfall førte til at samfunnet mistet samhørigheten.

STERKE FIENDER

5. Naborike ble supermakt på rekordtid

Ifølge legenden vant perserne det avgjørende slaget om Egypt ved byen Pelusium ved å skjerme seg bak katter, egypternes hellige dyr.

© Artefact/Imageselect

Mens Egypt skrantet, vokste et nytt og sterkt rike frem i øst. På 600-tallet f.Kr. slo perserne seg ned på den iranske høysletten. I 559 f.Kr. tok den sterke kong Kyros 2. makten.

Kongen bygde opp en sterk hær med De udødelige, hans 10.000 mann store korps av personlige livvakter som kjerne. Han organiserte også et stort og effektivt kavaleri. Snart vokste riket i omfang og innflytelse.

Kyros’ hær erobret først naborikene Media og Lydia og deretter bl.a. det mektige Babylon. I 525 f.Kr. hadde turen kommet til Egypt.

Perserriket (grønt) ble i løpet av 500-tallet f.Kr. en trussel mot Egypt. Det avgjørende slaget sto ved Pelesium nær dagens Port Said.

Kyros’ sønn, kong Kambyses 2., ledet en stor hær til grensen, og ved byen Pelusium barket persere og egyptere sammen. Egypterhæren ble knust, og det var slutt på Egypts uavhengighet.