Egypterne klaget til de døde

“Gjør noe før jeg blir snytt for arven etter deg”, lyder det i et av brevene som oldtidens egyptere skrev til avdøde slektninger for 4000 år siden. De døde måtte legge øre til mye larm fra de levende, som avleverte klagene innskrevet på leirskåler.

“Gjør noe før jeg blir snytt for arven etter deg”, lyder det i et av brevene som oldtidens egyptere skrev til avdøde slektninger for 4000 år siden. De døde måtte legge øre til mye larm fra de levende, som avleverte klagene innskrevet på leirskåler.

University College London & Scanpix Ritzau /AKG-images

Nilen fløt speilblank i den skarpe ettermiddagssolen.

En egypter var på vei til sin mors grav og sto ved bredden av den store elven, klar til å forlate den østlige sidens frodige sletter.

På den andre elvebredden ble mannen møtt av ørkenens golde fjell – og av den overveldende stillheten: Nilens vestbredd var de dødes land.

Fremme ved graven pakket egypteren ut posen med medbrakte offergaver: et brød, noen fikener og et par løker, som han la forsiktig i en liten keramikkskål.

Matvarer var heller ikke det eneste mannen satte inn i graven til sin avdøde mor.

Innsiden av offerskålen var et tettskrevet brev der han i bitre vendinger redegjorde for at han var blitt syk – og at han var skuffet over at moren i dødsriket ikke hadde gjort noe for at han skulle bli frisk.

Hun hadde heller ikke tatt seg av mannens sure barn, eller at han var uvenner med sin bror.

Kun 14 bevarte brev til de døde

Brevet fra den misfornøyde egypteren Shepsi er ett av bare 14 brev til avdøde egyptere som forskerne har kjennskap til i dag.

For oldtidens egyptere var en skriftlig henvendelse til en avdød i familien helt vanlig. Ikke bare forventet de at brevet ble lest, men også at den døde tok affære.

Døde personer ble ansett som en del av hverdagslivet på like fot med levende.

De etterlatte hadde derfor en del plikter overfor avdøde; de skulle for eksempel levere ofre som mat og drikke og fremsi de riktige formularene, bestemte remser av ord, som kunne hjelpe den døde med å finne seg til rette i dødsriket

Fryktet hevn fra dødsriket

Til gjengjeld forventet egypterne at de døde fulgte med på hva som skjedde av stort og smått blant de etterlatte, og ga en hjelpende hånd til de levende.

Når det ikke skjedde­, kunne de levende med god rett være misfornøyd.

På grunn av den tette relasjonen mellom levende og døde var oldtidens egyptere overbevist om at også de døde kunne bli i dårlig humør og for eksempel finne på å hevne seg hvis de etterlatte ikke levde opp til sin del av avtalen.

Hvis en egypter ble utsatt for et uhell eller ble fattig, ville han derfor trolig straks lure på om han hadde glemt å ofre til onkel Hotep eller rotet det til med dødeformularene ute ved graven.

Han ville også få skrevet et brev og bedt om unnskyldning, slik at ulykkene ikke fortsatte.

Klager ble skrevet på kisten

De fleste brevene handler om sykdom, arveoppgjør og unnskyldninger for dårlig oppførsel.

De fleste tekstene er skrevet med pensel og blekk i offerskåler, mens enkelte er notert på papyrus, på linstoff eller rett på en kiste. Skriften er en hverdagsutgave av hieroglyfene, skrevet i kursiv.

Brevene er verdifulle, for egypternes ord til de avdøde slektningene gir et sjeldent innblikk i oldtidens egyptiske hverdag.

Samtidig gjør tekstene det mulig å studere hvordan egypterne så på livet i dødsriket.

Datidens skrivestil var svært gjentagende. Det fremgår ikke av artikkelens utvalg av brev, som alle er forkortet.

“Avdøde hustru, jeg trekker deg for retten”

En mann beklager seg til sin døde kone, truer henne med rettssak og bedyrer at han holder seg fra andre kvinner. Brevet er fra ca. 1200 f.Kr.

Hva har jeg gjort deg siden du er så ondskapsfull overfor meg? Du har lagt hånd på meg selv om jeg ikke har gjort deg noe.

Fra den gang jeg levde sammen med deg som din mann og frem til i dag – hva har jeg gjort deg som jeg har grunn til å skjule?

Jeg vil innlede en rettssak mot deg i nærvær av døds-rikets guder, og det skal dømmes mellom oss via dette brevet, fordi jeg skriver angående en tvist med deg (...).

Jeg giftet meg med deg da jeg var en ung mann, og jeg var sammen med deg mens jeg arbeidet i ethvert embete. Jeg lot meg ikke skille fra deg, og jeg ga deg ikke grunn til å være lei for det.

Jeg arbeidet for farao uten å la meg skille fra deg, ettersom jeg sa:

“Hun er nødt til å være sammen med meg”. Og når jeg fikk gjester i ditt nærvær, mottok jeg dem da ikke under hensyntagen til deg med ordene “Jeg vil gjøre som du ønsker”?

Se nå, du lar meg ikke få fred i sinnet. Da jeg underviste offiserer fra faraos infanteri og stridsvognkompani, lot jeg dem komme og bukke seg i sanden for deg, fordi de hadde med alskens fine gaver til deg.

Jeg skjulte ingenting for deg mens du levde. Jeg lot deg ikke ha det dårlig med noe som helst, ei heller var jeg deg utro som en bonde som gikk inn i et fremmed hus.

Du ser overhodet ikke hvor godt jeg har behandlet deg. Jeg skriver til deg for å gjøre deg oppmerksom på måten du oppfører deg på.

Da du ble syk av den sykdommen du fikk, sendte jeg bud etter sjeflegen, og han behandlet deg.

Og da jeg dro av gårde sørover med farao, døde du, og jeg tilbrakte flere måneder uten å spise eller drikke som en normal person.

Da jeg kom til Memfis (hovedstad i oldtidens Egypt, red.), ba jeg om lov til å forlate faraoen og dra dit hvor du var. Og jeg og mine folk gråt for deg (...).

Hva angår kvinnene i husholdningen, så har jeg ikke gått til sengs med noen av dem.

“Det var altså ikke jeg som slo ham ihjel”

Sønnen Heni fastslår overfor sin far at han ikke hadde noe å gjøre med et mord som er begått. Brevet er skrevet­ ca. 2100 f.Kr.

Hør etter en million ganger. Det er nyttig å være oppmerksom på den som sørger for deg.

Jeg, din ydmyke sønn Heni, blir tvunget til å se din tjener Seni (den drepte, også familiens tjener red.) i en drøm samme sted som der du er. Hans egen dårlige karakter var skyld i det som skjedde med ham.

Det var overhodet ikke på grunn av noe jeg, din ydmyke tjener og sønn, gjorde at dette skjedde med ham… Dessuten var det heller ikke jeg som påførte ham sår – noen andre gjorde det, i mitt nærvær.

Sørg for at Seni ikke lenger forstyrrer meg. Han må passes på helt til han har sluttet å hjemsøke meg, din ydmyke­ tjener,­ en gang for alle.

“Gjør noe – din sønn blir snytt for sin arv”

En enke krever øyeblikkelig handling­ fra sin avdøde mann så deres sønn ikke skal gå glipp av arven. Enkens krav ble skrevet ca. 2300 f.K.

Ser du, kvinnen Wabut kom sammen med (sin sønn, red.) Isesi, og de har begge to rasert ditt hus. Det var for å forøke Isesis rikdom­ at hun fjernet alt det som var i det, idet de begge ønsket­ å gjøre din sønn fattig og Wabuts sønn rik...

Vil du bare late som ingenting­ etter dette? Jeg så heller at du kalte meg til deg så jeg kan være der hos deg i stedet for å se din sønn være avhengig­ av Wabuts sønn...

Reis deg mot dem og også dine­ foreldre, dine brødre og dine forfedre... Husk hva du sa til min sønn:

“Forfedrenes hus skal holdes ved like”,­ da du også sa, “Det er en sønns hus og dernest den neste sønns hus”.