Nilen fløt speilblank i den skarpe ettermiddagssolen.
En egypter var på vei til sin mors grav og sto ved bredden av den store elven, klar til å forlate den østlige sidens frodige sletter.
På den andre elvebredden ble mannen møtt av ørkenens golde fjell – og av den overveldende stillheten: Nilens vestbredd var de dødes land.
Fremme ved graven pakket egypteren ut posen med medbrakte offergaver: et brød, noen fikener og et par løker, som han la forsiktig i en liten keramikkskål.
Matvarer var heller ikke det eneste mannen satte inn i graven til sin avdøde mor.
Innsiden av offerskålen var et tettskrevet brev der han i bitre vendinger redegjorde for at han var blitt syk – og at han var skuffet over at moren i dødsriket ikke hadde gjort noe for at han skulle bli frisk.
Hun hadde heller ikke tatt seg av mannens sure barn, eller at han var uvenner med sin bror.
“Hvorfor behandler bror meg slik?”
En mann ved navn Shepsi vil ha sin mor i dødsriket til å avgjøre striden mellom ham og broren. Brevet er fra 2300 f.Kr.
Er det i ditt nærvær at jeg blir såret så mine barn er sure, og jeg, din sønn, er syk? Hvem skal så gi deg vann? Hvis du bare vil dømme mellom meg og Sobekhotep (broren, red.)…
... Hvorfor skader han meg, din sønn, så urettferdig når det ikke er noe som jeg har sagt eller gjort ham? Urettferdighet er avskyelig for gudene!
Kun 14 bevarte brev til de døde
Brevet fra den misfornøyde egypteren Shepsi er ett av bare 14 brev til avdøde egyptere som forskerne har kjennskap til i dag.
For oldtidens egyptere var en skriftlig henvendelse til en avdød i familien helt vanlig. Ikke bare forventet de at brevet ble lest, men også at den døde tok affære.
Døde personer ble ansett som en del av hverdagslivet på like fot med levende.
De etterlatte hadde derfor en del plikter overfor avdøde; de skulle for eksempel levere ofre som mat og drikke og fremsi de riktige formularene, bestemte remser av ord, som kunne hjelpe den døde med å finne seg til rette i dødsriket
Fryktet hevn fra dødsriket
Til gjengjeld forventet egypterne at de døde fulgte med på hva som skjedde av stort og smått blant de etterlatte, og ga en hjelpende hånd til de levende.
Når det ikke skjedde, kunne de levende med god rett være misfornøyd.
På grunn av den tette relasjonen mellom levende og døde var oldtidens egyptere overbevist om at også de døde kunne bli i dårlig humør og for eksempel finne på å hevne seg hvis de etterlatte ikke levde opp til sin del av avtalen.
Hvis en egypter ble utsatt for et uhell eller ble fattig, ville han derfor trolig straks lure på om han hadde glemt å ofre til onkel Hotep eller rotet det til med dødeformularene ute ved graven.
Han ville også få skrevet et brev og bedt om unnskyldning, slik at ulykkene ikke fortsatte.
Klager ble skrevet på kisten
De fleste brevene handler om sykdom, arveoppgjør og unnskyldninger for dårlig oppførsel.
De fleste tekstene er skrevet med pensel og blekk i offerskåler, mens enkelte er notert på papyrus, på linstoff eller rett på en kiste. Skriften er en hverdagsutgave av hieroglyfene, skrevet i kursiv.
Brevene er verdifulle, for egypternes ord til de avdøde slektningene gir et sjeldent innblikk i oldtidens egyptiske hverdag.
Samtidig gjør tekstene det mulig å studere hvordan egypterne så på livet i dødsriket.
Datidens skrivestil var svært gjentagende. Det fremgår ikke av artikkelens utvalg av brev, som alle er forkortet.
“Hold nå opp med å hate meg”
En enkemann forskerne ikke kjenner navnet på bønnfaller sin avdøde hustru ca. år 2100 f.Kr.
Det var uten utilfredshet fra din side at du ble brakt til evighetens by (dvs. døde, red). Så hvis disse skadene blir påført med ditt vitende, så se – ditt hus blir styrt av dine barn, og likevel blir elendigheten fornyet. Hvis det er tilfelle at det blir påført skade mot din vilje, vil din far fortsette å ha innflytelse i dødsriket. Hvis du bærer nag i ditt hjerte så glem det for dine barns skyld.
“Avdøde hustru, jeg trekker deg for retten”
En mann beklager seg til sin døde kone, truer henne med rettssak og bedyrer at han holder seg fra andre kvinner. Brevet er fra ca. 1200 f.Kr.
Hva har jeg gjort deg siden du er så ondskapsfull overfor meg? Du har lagt hånd på meg selv om jeg ikke har gjort deg noe.
Fra den gang jeg levde sammen med deg som din mann og frem til i dag – hva har jeg gjort deg som jeg har grunn til å skjule?
Jeg vil innlede en rettssak mot deg i nærvær av døds-rikets guder, og det skal dømmes mellom oss via dette brevet, fordi jeg skriver angående en tvist med deg (...).
Jeg giftet meg med deg da jeg var en ung mann, og jeg var sammen med deg mens jeg arbeidet i ethvert embete. Jeg lot meg ikke skille fra deg, og jeg ga deg ikke grunn til å være lei for det.
Jeg arbeidet for farao uten å la meg skille fra deg, ettersom jeg sa:
“Hun er nødt til å være sammen med meg”. Og når jeg fikk gjester i ditt nærvær, mottok jeg dem da ikke under hensyntagen til deg med ordene “Jeg vil gjøre som du ønsker”?
Se nå, du lar meg ikke få fred i sinnet. Da jeg underviste offiserer fra faraos infanteri og stridsvognkompani, lot jeg dem komme og bukke seg i sanden for deg, fordi de hadde med alskens fine gaver til deg.
Jeg skjulte ingenting for deg mens du levde. Jeg lot deg ikke ha det dårlig med noe som helst, ei heller var jeg deg utro som en bonde som gikk inn i et fremmed hus.
Du ser overhodet ikke hvor godt jeg har behandlet deg. Jeg skriver til deg for å gjøre deg oppmerksom på måten du oppfører deg på.
Da du ble syk av den sykdommen du fikk, sendte jeg bud etter sjeflegen, og han behandlet deg.
Og da jeg dro av gårde sørover med farao, døde du, og jeg tilbrakte flere måneder uten å spise eller drikke som en normal person.
Da jeg kom til Memfis (hovedstad i oldtidens Egypt, red.), ba jeg om lov til å forlate faraoen og dra dit hvor du var. Og jeg og mine folk gråt for deg (...).
Hva angår kvinnene i husholdningen, så har jeg ikke gått til sengs med noen av dem.
“Ta deg sammen – redd vår tjenestepike”
En hustru ved navn Dedi klager til sin avdøde ektemann over at han ikke har tatt seg av problemene i hjemmet. Brevet er skrevet ca. 2000 f.Kr.
Hva har du foretatt deg angående tjeneste-piken Imiu som er syk? Kjemper du ikke for henne natt og dag mot enhver som handler imot henne? Hvorfor ønsker du at ditt hjem blir lagt øde? Kjemp nå for henne igjen så din husstand kan komme på fote igjen slik at det kan utføres vannoffer for deg. Hvis en innsats fra deg uteblir, vil ditt hus...
...bli ødelagt. Er det slik at du ikke er klar over at det er denne tjeneste-piken som holder ditt hus blant mennesker? Kjemp for henne, vokt over henne og frels henne fra enhver som vil henne vondt så vil ditt hus og dine barn bli tatt vare på. Du gjør godt i å høre på dette.
“Det var altså ikke jeg som slo ham ihjel”
Sønnen Heni fastslår overfor sin far at han ikke hadde noe å gjøre med et mord som er begått. Brevet er skrevet ca. 2100 f.Kr.
Hør etter en million ganger. Det er nyttig å være oppmerksom på den som sørger for deg.
Jeg, din ydmyke sønn Heni, blir tvunget til å se din tjener Seni (den drepte, også familiens tjener red.) i en drøm samme sted som der du er. Hans egen dårlige karakter var skyld i det som skjedde med ham.
Det var overhodet ikke på grunn av noe jeg, din ydmyke tjener og sønn, gjorde at dette skjedde med ham… Dessuten var det heller ikke jeg som påførte ham sår – noen andre gjorde det, i mitt nærvær.
Sørg for at Seni ikke lenger forstyrrer meg. Han må passes på helt til han har sluttet å hjemsøke meg, din ydmyke tjener, en gang for alle.
“Og så vil jeg gjerne ha en sunn sønn, takk”
En avdød far får sitt å se til da hans voksne sønn ber om hjelp til å få sunt avkom. Bønnen er notert ned ca. år 2100 f.Kr.
Se, nå har jeg hentet denne krukkeholderen som moren din går til sak på grunn av. Måtte det behage deg å støtte henne. Utover det vil jeg be om å få et velskapt guttebarn, for du er en perfekt ånd. Og hva angår de to tjenestepikene, Nefertjentet og Itjai, som har latt Seni (brev-skriverens kone, red.) bli såret, så nedkjemp dem. Og bortdriv enhver lidelse som er rettet mot
...min kone, som du vet at jeg trenger. Driv dem bort helt og holdent! I tillegg vil jeg på vegne av din datter be om enda et velskapt guttebarn.
“Gjør noe – din sønn blir snytt for sin arv”
En enke krever øyeblikkelig handling fra sin avdøde mann så deres sønn ikke skal gå glipp av arven. Enkens krav ble skrevet ca. 2300 f.K.
Ser du, kvinnen Wabut kom sammen med (sin sønn, red.) Isesi, og de har begge to rasert ditt hus. Det var for å forøke Isesis rikdom at hun fjernet alt det som var i det, idet de begge ønsket å gjøre din sønn fattig og Wabuts sønn rik...
Vil du bare late som ingenting etter dette? Jeg så heller at du kalte meg til deg så jeg kan være der hos deg i stedet for å se din sønn være avhengig av Wabuts sønn...
Reis deg mot dem og også dine foreldre, dine brødre og dine forfedre... Husk hva du sa til min sønn:
“Forfedrenes hus skal holdes ved like”, da du også sa, “Det er en sønns hus og dernest den neste sønns hus”.