Den lærde franskmannen Jean-François Champollion hadde sett litt av hvert i sin karriere. Det var få som visste mer om det gamle Egypt enn ham.
Han hadde i 1822 knekt koden til egypternes gåtefulle hieroglyfskrift, og dermed åpnet opp for en helt ukjent verden, der over 4000 år gamle stemmer plutselig snakket igjen.
Siden oppdagelsen hadde Champollion lest og gransket hundrevis av egyptiske papyrus-tekster.
Men restene av papyrusrullen som lå foran ham på bordet i magasinet i det egyptiske museet i Torino, brøt med alle tankene han hittil hadde gjort seg om fortidens noble og opphøyde egyptere.
Den første tredjedelen av papyrusen var tilforlatelig, om enn uvanlig: Satiretegninger der dyr inntok menneskeroller i forskjellige hverdagssituasjoner. Men deretter endret tegningene dramatisk karakter.
På den sterkt ødelagte og nesten 3000 år gamle papyrusrullen hadde en ukjent kunstner avbildet den ene sexscenen etter den andre.
De viste menn med fortrukne ansikter og grotesk store peniser som hadde sex med kvinner i et utall stillinger.
Det eneste som var overlatt til fantasien, lå i hullene og riftene tidens tann hadde laget i papyrusen. Men de fragmenterte tegningene var mer enn nok til å sjokkere og forarge den sterkt religiøse franskmannen.
«Bildene forestilte monstrøse usømmeligheter som ga meg et meget aparte bilde av egyptisk visdom», skrev den opprørte egyptologen i et brev til sin bror i 1824.
Dokumentet ble gjemt
Det erotiske dokumentet i museet i Torino kalles offisielt «Papyrus 55001», og er en av de mest gåtefulle og omdiskuterte papyrusrullene fra det gamle Egypt.
Verken før eller siden er det funnet lignende papyruser. Og nesten 200 år etter oppdagelsen, er bakgrunnen for dokumentets tilblivelse fortsatt et mysterium.
Den nesten tre meter lange papyrusen ble angivelig funnet nær gravområdet Kongenes dal på begynnelsen av 1800-tallet og endte ad omveier på museet i Torino samme år som Champollion kom på besøk.
Tegningene viser tolv sexscener der halvgamle, ustelte menn har sex med vakre, unge kvinner i avanserte stillinger.
Blant annet viser en av scenene en mann med en enorm penis ha samleie med en kvinne mens hun står i en vogn trukket av to andre halvnakne kvinner.
Verken den franske Champollion eller hans kolleger ante hva de skulle gjøre med papyrusen. Dokumentet ble derfor gjemt bort i Torino-museets magasiner, og de neste tiårene fikk bare forskere med spesiell tillatelse lov til å se det.
I flere tiår lå «Papyrus 55001» innelåst. Bare spesielt utvalgte fikk tillatelse til å se den.
Egypternes guder dyrket erotikk
Mens det på 1800-tallet var en velkjent sak at antikkens grekere og romere fråtset i erotisk kunst, mente datidens egyptologer at Nilens folk hadde vært langt mer fromme.
Papyrusen i Torinos museum knuste denne overbevisningen.
Moderne forskning viser da også at de gamle egypterne hadde et langt friere forhold til sex enn tidligere antatt.
For egypterne var sex en viktig del av livet – til og med i det hinsidige. Selv gudenes verden var fylt med erotikk.
Ifølge den egyptiske skapelses- myten oppsto de første gudene av en kosmisk suppe kalt Nun.
Den viktigste av gudene var solguden Atum. Han var som de andre gudene utstyrt med menneskelige egenskaper – blant annet en seksualdrift som ble stimulert av kjærlighets- og nytelsesgudinnen Hathor.
Hun la seg rundt solen, og Atum ble så oppstemt at han ga seg til å onanere. Etterpå slukte han sin egen sæd og spyttet ut barna sine.
Barna, guden Shu og gudinnen Tefnut, gikk sammen om å organisere universet. Riktig nok var de søsken, men de ble også mann og kone – og fikk barna sine på konvensjonelt vis. Samleie og incest ble introdusert i gudeuniverset på samme tid.
Og akkurat som i skapelsesmyten hadde også de andre egyptiske gudene lystig sex med hverandre.
Sex før ekteskapet var uproblematisk
Gudenes frie forhold til samleie smittet av på de dødeliges verden. I motsetning til mange andre samtidige og senere sivilisasjoner hadde egypterne ingen lover mot sex mellom ugifte. Jomfruelighet hadde ingen betydning.
Så lenge en ugift mann eller kvinne var litt diskret, kunne han eller hun fritt ha seksuelle partnere.
Særlig i lavere sosiale lag var fri sex en mulighet. Men jo høyere oppe i samfunnet folk befant seg, desto flere øyne hvilte på dem, og de måtte passe på ryktet sitt.
Når først en mann og en kvinne var blitt gift, var kvinnen nødt til å være tro mot husbonden. Mannen måtte kunne stole på at de barna kona fødte ham, faktisk var hans.
Han, derimot, fikk gjerne ta elskerinner. Hvis han hadde sex med familiens tjenestepiker eller slaver, gjaldt det ikke som utroskap.
Hvis en gift mann hadde en affære med en gift kvinne, risikerte imidlertid begge straff. Mannen ble slått under fotsålene eller fikk nesen og ørene skåret av.
Kvinnen kunne risikere å få nesen skåret av eller til og med bli brent.
Troskap var imidlertid det vanlige – til og med etter døden. Egypterne mente at livet fortsatte etter døden, og at de døde hjalp de levende. Men hvis de levende gjorde de døde rasende, kunne de døde finne på å søke hevn.
Derfor gjaldt det å holde seg på god fot med dem, hvilket blant annet kan leses i et overlevert brev en egyptisk enkemann skrev til sin avdøde kone:
«I de tre årene som er gått siden du døde har jeg ikke besøkt andre hus (for å ha sex med en kvinne, red.), jeg har ikke giftet meg igjen, og jeg har ikke oppsøkt prostituerte».
Papyrusen viser tolv forskjellige scener der mindre vakre menn har samleie med vakre kvinner. Ifølge eksperter er det usannsynlig at «Papyrus 55001» var datidens svar på et snuskete pornoblad. Verket må nemlig ha kostet en formue.
Erotisk kunst var kodet
Også i dødsriket spilte sex en viktig rolle – egypterne lengtet rett og slett etter å gjenoppta sexlivet i det hinsidige.
Det krevde imidlertid at utstyret var i orden, hvilket balsamering sjelden kunne garantere.
Mannlige mumier fikk derfor påsatt kunstige peniser, mens kvinnelige fikk kunstige brystvorter.
Også veggmalerier og relieffer i gravene oste av erotikk – men bare hvis betrakteren kjente til kunstnernes erotiske koder.
I motsetning til de ekstremt eksplisitte tegningene på Torino-papyrusen, krevde utsmykning av de hellige gravene og templene at de egyptiske kunstnerne utviste langt større finesse.
Kunstnerne brukte derfor symbolikk til å beskrive erotiske forhold mellom for eksempel et ektepar.
Lotusblomster, alrunebær og små andunger kunne alle ha en sensuell og erotisk betydning når de opptrådte i egyptiske veggmalerier.
Men kunstnerne lekte også med ordenes betydning. For eksempel kunne ordet «å skyte» på gammelegyptisk både bety «å sende av gårde en pil» og «å ejakulere».
Når den berømte farao Tutankhamon ble avbildet i en scene der han skyter piler mot fugler i det fjerne mens hans vakre kone ser på, var det for egypterne muligens en symbolsk avbildning av det unge parets forening i samleie.
På samme måte var også egypternes kjærlighetsdikt – særlig blant eliten – fulle av skjulte budskap og sensualitet. I et slikt dikt skriver en ung kvinne til sin elsker:
«Jeg går ned til vannet med deg og stiger opp igjen med en rød fisk som pulserer i fingrene mine. Jeg legger den på brystene mine, mens jeg betrakter din skjønnhet.
Å, min helt, min bror, kom og se på meg!»
Mens antydningens kunst var satt i høysetet blant eliten, viser «Papyrus 55001» tydelig at egypterne også kunne være langt mer direkte. Spørsmålet er til hvem og med hvilket formål papyrusen ble laget.
Gjorde papyrusen narr av eliten?
Først etter at papyrusen hadde vært mer enn 150 år i Torino-museets arkiver tok en egyptolog, sveitseren Joseph Omlin, mot til seg og skrev det første verket om «Papyrus 55001».
Med utspring i hans bok har forskere senere forsøkt å løse dokumentets gåte. Ut fra papyrusens størrelse og tegneteknikken har eksperter anslått at den stammer fra mellom år 1307 og 1070 f.Kr., da elleve faraoer – alle med navnet Ramses – regjerte Egypt.
Noen egyptologer mener at den erotiske papyrusen ganske enkelt er verdens eldste pornoblad.
Det forklarer imidlertid ikke hvorfor første del av papyrusen viser satiriske tegninger av dyr som utfører menneskeaktiviteter.
Det faktum har fått andre forskere til å mene at også den erotiske delen av dokumentet er satire.
Den fortolkningen understøttes av mennenes utseende, de enorme penisene og de ofte absurde stillingene som parene har samleie i.
Flere steder på papyrusen har noen dessuten skrevet morsomheter. For eksempel sier en kvinne til en mann: «Ikke vær redd! Hva gjør jeg mot deg?»
Et annet sted skrever en kvinne over en gigantisk amfora-krukke med bunnen opp, mens hun sier til en mann: «Du gir meg ingenting, så jeg må bruke denne».
Ifølge ekspertene avslører flere detaljer hva baktanken med dokumentet kan ha vært. Samtlige menn på tegningene er omskåret, som var tradisjon blant prestene i det gamle Egypt.
Samtidig står en av kvinnene med det ene beinet hevet høyt over hodet – en stilling som er typisk for prestinner som danser til ære for gudinnen Hathor.
En av teoriene er derfor at papyrusen er et forsøk på å gjøre narr av eliten, og særlig presteskapet. Spørsmålet er hvem som ville bestille et slikt verk.
Ifølge egyptologen Joseph Omlin kunne det ha vært høytstående medlemmer av Egypts militærvesen som sto bak.
De hadde både pengene og motivet. For etter farao Ramses 3.s død i år 1165 ble Egypt under de neste kongene rammet av indre uro, og store landområder gikk tapt, mens templenes presteskap tiltok seg enorm makt.
En teori er derfor at papyrusen har sirkulert i militærkretser, der mange avskydde tidens svake herskere og de mektige prestene.
Uansett motivet bak papyrusen er forskerne ikke i tvil om at den ikke har vært den eneste i sitt slag.
Sannsynligvis har det fantes mange andre papyruser med erotiske tegninger, men som har råtnet vekk. Andre har kanskje overlevd tidens tann og venter bare på å bli funnet.