Ramses 3.s nærmeste familie planla å drepe ham og ta makten i Egypt.

© Shutterstock

Faraoens harem sto bak vilt opprør

Mens Ramses 3. intetanende nøt tilværelsen i det praktfulle kongepalasset i Teben, planla haremskvinnene hans å drepe ham og utpeke en ny konge. I to dager bølget kampen om makten i Egypt.

15. februar 2018 av Vicki Lund og Ida Buhl

Det er tent bål utenfor rettsbygningen i Teben. Flammene slikker grådig opp langs sidene på den store, skålformede jernbeholderen som fungerer som en gigantisk ovn.

Inne står seks menn tiltalt for å ha forsøkt å drepe faraoen og ta makten i landet. Før rettssaken har de blitt banket grundig opp for å sikre fullstendige tilståelser og få dem til å oppgi navn på
alle med kjennskap til kuppforsøket. 

Listen over kuppmakere har dermed vokst raskt, og de seks er bare de første av 33 tiltalte, som teller både en dronning og en kongesønn. Flere haremskvinner blir også dømt i saken.

Mennene blir kjent skyldig i å ha gjort opprør mot kongen, og straffen blir fullbyrdet øyeblikkelig. Foran øynene på sine koner og barn samt nysgjerrige borgere som har kommet for å nyte den makabre underholdningen, blir de ført ut til jernbeholderen og kastet i det brølende infernoet.

Ramses omtales som «den store gud» i papyrusen, noe som betyr at han var død da rettssaken startet. Her ses Ramses 3. (t.h.) og de tre egyptiske gudene fra Memfis.

© Lessing Archives

3000 år gamle dokumenter

Egyptologene kjenner kuppmakernes skjebne fra en nesten 3000 år gammel papyrus med rettsdokumenter.

Papyrusrullen hadde store skader, og både ord og hele tekstpassasjer manglet. Likevel klarte egyptologene å lese opplysninger om en hoffintrige full av kvinnelist, maktbegjær og død, ut av rettsdokumentene.

Ramses 3. hadde hersket i 32 år da hans nærmeste vendte seg mot ham. Saken var særdeles delikat fordi kupp-planene ble klekket ut i Ramses' harem. 

Bare én haremskvinne nevnes ved navn i papyrusen: Teie, en av Ramses' hustruer. Målet hennes var å sette faraoen ut av spill, fjerne kronprinsen og sette sin egen sønn på tronen.

Dronningen kalte til angrep

Teie valgte sine medsammensvorne med omhu. En høytstående kongelig tjener, Paibakamana, ble Teies nærmeste allierte. Haremet var kongens private eiendom, og bare noen få betrodde medarbeidere hadde tillatelse til å ferdes i gemakkene. 

Men med hjelp fra faraoens skattmester hadde Paibakamana klart å skaffe seg adgang slik at han kunne fungere som sendebud for Teie og de andre haremskvinnene. 

Gjennom ham sendte Teie følgende beskjed til haremskvinnenes familier og venner: «Sett folket i bevegelse, anspor fiendene til å begå fiendtligheter mot herren sin!» Slik klarte Teie å få både embetsmenn og generaler over på sin side.

Kuppmakerne visste at Ramses ikke var noe lett offer. Det var ikke bare soldater og livvakter som voktet over ham, gudene gjorde det også. Derfor allierte de seg med kongens livlege Ivroy, som også hadde ansvaret for å beskytte Ramses mot svart magi, samt den kongelige magikeren Prekamenef. 

Disse to hadde tilgang til de hemmeligste og mektigste bøkene om magi, og fikk ansvar for å bryte kongens guddommelige usårlighet ved hjelp av voksfigurer og annen trolldomskraft. Mye tyder på at kuppmakerne også konsulterte en astrologisk kalender. 

Den pekte ut 2. april som en spesielt gunstig dato for at planen skulle bli en suksess. Denne datoen lå midt i den årlige feiringen av Ramses' kroning. Så mens resten av Teben var travelt opptatt med å forberede festen, allierte kuppmakerne seg med både astrologi og magi.

Skyldige dømt hardt

  • Haremet
    Et ukjent antall kvinner, blant dem Teie, ble dømt for å ha planlagt eller hatt kjennskap til kuppet.
    Straff: Sannsynligvis døden

  • Embetsmenn og medløpere 
    20 menn og seks kvinner ble dømt for høyforræderi. De planla kuppet, sto i ledtog med kuppmakerne, eller hadde hatt kjennskap til kuppet uten å melde det.
    Straff: 17 ble brent levende. Ni slapp unna med selvmord på grunn av sin høye rangprinsen. 

  • Prinsen
    Prins Pentawere ble dømt for å ha kjent til kupplanene og for høyforræderi mot faraoen.
    Straff: Selvmord

  • Dommerne
    Fem av rettssakens dommere ble dømt for å ha hatt kontakt med de tiltalte harems-kvinnene.
    Straff: Skamfering

Kuppet manglet støtte

Angrepet mot kongens palass kom fra flere kanter. To hærførere rykket frem mot palasset med soldatene sine. Også kongens egne bygningsarbeidere fra nabobyen Deir el Medina hadde meldt seg under opprørsfanene, og var på vei over murene til kongens residens.

Hvor lenge angrepet sto på, forteller ikke papyrusen noe om. En arbeidsleder skrev i dagboken sin at arbeidet med byggingen ble lagt ned i et par dager på grunn av et opprør mot kongen. Men forskerne vet ikke om det betyr at kampen om makten i Egypt varte så lenge. 

Det som er sikkert er at kuppmakerne ikke kom så langt, og trolig ikke fikk den støtten de hadde regnet med. 

Alle kuppmakerne ble arrestert, bortsett fra en stallmester. Han unnslapp i tide, og unngikk å lide samme grusomme skjebne som sine medsammensvorne.

Ramses døde før rettssaken

Av papyrusen fremgår det at kongen var i live etter kuppet, og selv pekte ut de 14 dommerne til rettssaken. Men under rettssaken omtales han som «den store gud». Det betyr at han på dette tidspunktet var avgått ved døden. 

Det fremgår ikke om kuppmakerne klarte å påføre Ramses skader som han senere døde av, eller om hans død skyldtes alderdom eller sykdom.

Troen på magi var sterk, og de gamle egypterne mente at en mektig trollmann bare behøvde å peke på offeret sitt for å drepe det. Dermed er det mulig at bevisstheten om at magikeren hans hadde «pekt» på ham har vært nok til å gi faraoen dødsstøtet.

En del av rettssakene foregikk bak lukkede dører. Dette var trolig fordi vitneutsagn fra personer i faraoens indre krets, og av en så delikat karakter, ikke skulle ut til offentligheten. Av de 33 tiltalte ble ti dømt til selvmord, 17 til henrettelse og fire til skamfering.

Én slapp med en reprimande. Dronning Teies skjebne fremgår ikke av papyrusen, og den forteller heller ikke hvordan haremskvinnene ble straffet. Men de slapp neppe fra det med livet i behold. 

En mumie med et forpint ansiktsuttrykk og munnen åpen i et evig skrik er muligens den dødsdømte prins Pentawere.

© Lessing Archives

Statskuppet skulle redde riket

Ramses og Teies sønn ble dømt til døden for å ha kjent til kuppet. Men han var en av de privilegerte som fikk lov til å ta sitt eget liv i stedet for å bli brent til aske, noe som var en dobbel straff. 

De gamle egypterne trodde nemlig at den preserverte kroppen var en forutsetning for et etterliv. Derfor var de svært omhyggelige med balsameringen av avdøde. Men når en forbryter ble brent, ble også etterlivet tatt fra ham, og dermed ville pinen fra flammene i bålet fortsette i det uendelige.

Et av spørsmålene papyrusen ikke besvarer er hvorfor disse privilegerte menneskene satte livet på spill for å styrte faraoen. Vitneutsagn fra de tiltalte er ikke bevart for ettertiden. En mulig
forklaring på kuppforsøket er at perioden under Ramses 3. var preget av stor uro. 

Egypt opplevde en storhetstid under den legendariske faraoen Ramses 2. Men etterfølgerne hans var ikke spesielt kompetente, og da Ramses overtok tronen, var riket preget av interne maktkamper og kriger mot fiendtlige hærer som ønsket å få del i Egypts frodige landområder.

Dessuten skapte interne problemer med manglende lønnsutbetalinger og sult ustabilitet i riket. Samtidig forteller senere beretninger om Ramses 3. at han var mer opptatt av å telle gulltallerkenene sine enn av å ta tak i
problemene.

En annen teori er at prins Pentawere var den rettmessige tronfølgeren, men at Ramses 3.s andre dronning, Ese, hadde klart å få sin egen sønn inn i arvefølgen foran Pentawere og de andre brødrene. 

Dette ville utvilsomt ha vakt dronning Teies raseri, og kan også ha skapt forargelse blant landets høytstående embetsmenn.

Skamferte dommere

Ramses' valg av dommere viste seg å være noe forhastet. Mens etterforskningen sto på hadde haremskvinnene klart å få kontakt med noen av dem, og deres forføreriske evner var åpenbart umulige å motstå. 

Men dommerne ble tatt på fersk gjerning, og behørig straffet. 

En slapp unna med en reprimande, mens de fire andre fikk ører og nese skåret av. En behandling som innebar at de måtte tilbringe resten av livet på bunnen av det egyptiske samfunnet.

Ramses 4. overtok tronen. Han fikk bare vært farao i seks år før han døde og overlot plassen til sin sønn.

Les mer

Susan Redford: The Harem Conspiracy – The Murder of Ramses III, Northern Illinois University Press, 2002. Frederik Monderson: Medinet Habu: Mortuary Temple of Ramses III, Authorhouse, 2009. 

Kanskje du er interessert i