Egyptiske brennejern fra perioden 1292–656 f.Kr. hadde samlet støv på museer i årevis. Men så ble egyptologen Ella Karev fra University of Chicago besnæret av dem. Forskningen hennes avslører egypternes stygge hemmelighet.
I flere tiår har arkeologer antatt at jernene ble brukt til å merke husdyr, men «de er så små at det utelukker dem fra å bli brukt på kveg eller hester», forklarer Karev i sin rapport.
Hun hefter seg ved at brennejernene bare er en tredjedel av størrelsen som vanligvis brukes til kveg. Mindre brennmerker på kyr blir ganske enkelt uleselige med tiden – i takt med at dyret vokser.
Karev påpeker at brennejernene derimot har omtrent samme størrelse som dem som ble brukt av europeiske slaveeiere århundrer senere. Hun mener det derfor er sannsynlig at brennejernene ble brukt på mennesker.
I Thebens neokropolis, Medinet Habu, har arkeologer tidligere funnet en frise som viser hvordan krigsfanger forsynes med et merke på skulderen.
Krigsfanger ble brennemerket
Fra relieffer og skriftlige kilder vet historikere at oldtidens egyptere merket slavene sine. Hittil har historikerne antatt at det dreide seg om enkle tatoveringer, men den teorien betviler Karev:
«I praksis tar det lang tid og krever ferdigheter å håndprikke en tatovering. Og hvis du skal gjøre det i stor skala, er det vanskelig å kopiere eiermerket igjen og igjen. Det er mye mer logisk hvis det var snakk om brennemerking.»