Egypterne fant på forbannelsen
Ideen om at egyptiske graver er forbannet, eksisterte allerede i oldtiden. Her ble noen graver utstyrt med tavler som advarte om at ubudne gjester ville bli straffet av gudene.
Forbannelser kom til overflaten igjen på 1800-tallet, da britene ble rammet av en stor fascinasjon for det gamle Egypt. Historier om mumienes hevn var spesielt populære, og da Carter åpnet Tutankhamons grav i 1923, lå de gamle historiene allerede klare.
Adelsmann var første offer
Ifølge avisene var det første offeret for Tutankhamons forbannelse adelsmannen George Herbert, som døde få måneder etter å ha besøkt graven.
I de påfølgende ti årene døde seks personer som hadde deltatt i utgravningen.
Hver gang løftet pressen frem forbannelsen, men i dag mener forskerne at den avdøde gikk bort av naturlige årsaker. For eksempel døde Herbert av blodforgiftning etter å ha kuttet seg under barbering. Dessuten var totalt 58 personer til stede da graven ble åpnet, så de aller fleste gikk altså fri fra forbannelsen. Inkludert Carter selv, som døde først i 1939 av lymfekreft.
Selv om mumiens forbannelse er fri fantasi, har flere analyser vist at gamle graver kan inneholde bakterier og mugg som kan være helseskadelig.