De fleste av oldtidens kulturer gjorde bruk av månekalendere som fulgte månens faser og endte derfor med ca. 354 dager i året.
Egypterne var de første som innførte et år på 365 dager. Den egyptiske kalenderen var delvis basert på den årlige oversvømmelsen som fikk Nilen til å gå over sine bredder.
Denne begivenheten hadde stor betydning for landbruket og falt sammen med at Sirius, himmelens lyseste stjerne, viste seg i øst. Ved å kartlegge posisjonen til Sirius og andre himmellegemer klarte egyptiske tempelprester å utvikle en kalender og dermed forutsi Nilens oversvømmelse på “magisk” vis.
Egypternes kalender kunne forutsi Nilens oversvømmelse, som hadde stor betydning for landbruket i Egypt.
Egypternes årstider
Den egyptiske kalenderen hadde tre årstider:
1. Oversvømmelse, da Nilen fløt over (sep.-jan.)
2. Fremkomst, da avlingene vokste (jan.-mai)
3. Høst, da avlingene kom i hus (mai-sep.)
Det egyptiske året ble delt inn i tolv måneder med 30 dager hver. Når de første 360 dagene var forbi, la egypterne til fem ekstra dager i kalenderen for å få den til å stemme med de ca. 365 dagene som jorden bruker på å kretse rundt solen.
De siste fem dagene gikk for å føre ulykke med seg og ble fylt med religiøse ritualer som skulle beskytte egypterne.
Året med de 365 dagene ble overtatt av romerne og spredte seg så videre til resten av Europa.