Det første egyptiske farao-dynastiet ble etablert rundt år 3100 f.Kr., da Egypt ble samlet til ett rike.
Hvem rikets første farao var, er historikerne ikke helt enige om. Den ene kandidaten er Menes, som er nevnt i bl.a. to egyptiske kongelister og hos den greske historikeren Diodorus (ca. 90-30 f.Kr.).
De skriftlige kildene som nevner Menes er imidlertid skrevet ned flere tusen år etter faraoens påståtte levetid, og det er derfor uklart om han var en historisk skikkelse eller kanskje snarere en sagnfigur.
De fleste historikerne heller derfor til kandidat nummer to, Narmer, som er kjent fra et stort antall arkeologiske funn – bl.a. en såkalt sminkepalett.
Ifølge funnene var han mannen som erobret hele Egypt og steg opp på tronen som den første faraoen.
Narmer er kjent fra flere arkeologiske funn og er en av de første faraoene som er avbildet.
NAVNET på faraoen står øverst på paletten og fremstår som en slags rebus.
Narmers navn er avbildet med en malle (n’r) og en meisel (mr), som fonetisk “staver” hans navn.
Narmer bærer to forskjellige kroner på paletten. På forsiden har han Øvre Egypts kjegleformede krone på hodet, mens han bærer Nedre Egypts krumme krone på baksiden.
Ifølge eksperter dokumenterer de to kronene at Narmer var mannen som samlet de to rikene – og dermed ble den første farao.
Sandalbærer var et ærefullt verv som tilfalt en høyt posisjonert embetsmann.
Han eskorterte faraoen ved spesielle anledninger, der han bar de rojale sandalene og vasket hans føtter.
Størrelsen på figurene angir deres sosiale status, og faraoen er derfor alltid størst.
Narmers stive kropsspråk og den hevede armen med septeret viser at han har kontroll og er klar til å straffe fangen, som er fremstilt med et mer fritt kroppsspråk.
PALETTEN er laget av siltstein som ble hentet fra et uttørket elveleie øst for Nilen.
Bergarten var populær blant egypterne, som også brukte den til å lage statuer.
En anerkjent teori er at Menes og Narmer mest sannsynlig var den samme mannen, og at "Menes" kan ha vært en slags ærestittel som ble brukt av flere ulike egyptiske herskere.
Før Egypt ble forent, var det delt inn i to riker, hver med sin egen konge: Øvre og Nedre Egypt.
For rundt 5000 år siden erobret kongen av Nedre Egypt, Narmer, sin sørlige nabo og oppførte en ny hovedstad i Memfis.
Herfra kunne han kontrollere landbruket i det frodige Nildeltaet og de lukrative handelsrutene til Midtøsten.
Økende makt og rikdom førte etter hvert til at faraoen ble betraktet som gudenes stedfortreder på jorden.
Les også: Olympens tolv greske guder styrte Hellas