Det var en mer enn vanlig god dag da arkeologene i mai 2022 åpnet en sarkofag og fant en enorm og utrolig godt bevart utgave av Den egyptiske dødeboken.
De egyptiske arkeologene gjorde funnet sitt i det store gravkomplekset Sakkara, utenfor den gamle hovedstaden i det gamle Egypt, Memphis. Sakkara var begravelsessted for Egypts tidlige konger og senere betydningsfulle embetsmenn og har vært gjenstand for mange store funn de seneste årene.
Den første komplette papyrusen på 120 år
Papyrusen ble forsiktig fraktet til et laboratorium hvor den ble fuktet for å gjøre den mer holdbar, før den ble forsiktig rullet ut. Arkeologene regnet med at rullen bare ville bli rundt åtte meter lang, men da de rullet, fortsatt og fortsatte de, helt til de til slutt hadde en mer enn 16 meter lang tekst foran seg – hvor ingenting hadde forsvunnet i årenes løp.
«Ingen har funnet en fullstendig papyrus i Egypt på nesten 120 år», uttalte dr. Mostafa Waziri, som sto i spissen for utgravningen, under den første offentlige visningen av skriftrullen.
Det er funnet mange utgaver av Dødeboken i Egypt. Den lengste er Harris-papyrusen på 41 meter. Få er imidlertid så godt bevart som denne nye papyrusen som har fått navnet «Papyrus Waziri 1».
Det 2300 år gamle papiret var i utrolig god stand. Papyrusen var en komplett utgave av Den egyptiske dødeboken på 113 kapitler, hvor teksten og bildene fortsatt er godt synlige, og alt kunne leses og oversettes til arabisk.
Den egyptiske dødeboken er en samling religiøse begravelsestekster som skulle hjelpe de døde på den farefulle reisen gjennom Duat, underverdenen i egyptisk mytologi. Papyrusen inneholder derfor alt fra sanger, bønner til gudene og en guide til hva de døde kan forvente å møte i underverdenen.
Alle 113 kapitlene i boken har blitt oversatt, men dessverre er hele oversettelsen foreløpig ikke offentlig tilgjengelig.
Det viktigste av alt var at «boken» inneholder flere besvergelser som den døde skulle si frem i underverdenen for å sikre seg mot onde ånder og sørge for at den døde for eksempel fortsatt var i stand til å spise og drikke. Dødeboken inneholdt også ofte beskyttelsesformularer mot farlige dyr som krokodiller og slanger som herjet i underverdenen.
Eier fikk navnet sitt skrevet inn 260 ganger
Velstående egyptere fikk laget personlige utgaver av Dødeboken, der de selv ble skrevet inn i tekstene. Derfor vet vi at denne boken tilhørte en mann ved navn Ahmose, ettersom navnet hans er nevnt hele 260 ganger i teksten.
Papyrusen inneholder i tillegg til mye tekst også flere illustrasjoner av primært guder.
Boken starter for eksempel med å vise en scene der Ahmose tilber Osiris, de dødes gud. Dessverre vet ikke arkeologene så mye om Ahmose, men Dødeboken ble skrevet av prester som tok seg godt betalt for arbeidet sitt. Spesielt viktige avsnitt i boken er til og med skrevet i rød skrift. Så Ahmose må ha vært svært velstående basert på lengden og kvaliteten på boken.
Papyrusen er nå stilt ut i det egyptiske museet i Kairo, som nettopp har fullført første trinn i en større renoveringsplan for å modernisere det 120 år gamle museet.
Papyrusen kan allerede nå oppleves på det egyptiske museet i Kairo, hvor den er stilt ut i sin fulle lengde.