Kleopatra begår selvmord

Kleopatra - Egypts siste farao

Kleopatra fikk sansen for makt da hun ble dronning av Egypt i en alder av 18 år. De neste to tiårene satset hun alt for å forsvare tronen: Bestilte drap på søsken, samlet hærer og forførte tidens mektigste menn.

Kleopatra fikk sansen for makt da hun ble dronning av Egypt i en alder av 18 år. De neste to tiårene satset hun alt for å forsvare tronen: Bestilte drap på søsken, samlet hærer og forførte tidens mektigste menn.

Bridgeman

I samme øyeblikk som Oktavian hadde lest dronningens brev, beordret han sine soldater til palasset i Alexandria. Og det litt fort. Den romerske hærføreren forsto med en gang hva budskapet i brevet innebar: Dronning Kleopatra hadde, tross alle hans foranstaltninger – som blant annet omfattet trusler mot hennes barn – funnet en måte å begå selvmord på. Det måtte ikke skje!

Oktavian trengte Kleopatra til triumftoget i Roma. Hun skulle føres frem i lenker. Han ville vise romerne at kvinnen som hadde forført Romas to mektigste menn og forsøkt å skape et imperium som kunne måle seg med Roma, omsider hadde møtt sin overmann.

De andpustne soldatene nådde frem til dronningens kammer, dyttet brutalt vaktene til side og braste gjennom dørene til det lille værelset. For sent. Inne i rommet fant de Kleopatra liggende død på en prektig sjeselong. Ved føttene hennes lå den ene av de to tjenestepikene død.

Den andre tjenestepiken, Charmian, forsøkte med skjelvende hender å sette dronningens diadem på Kleopatras hode. Den ene av soldatene henvendte seg rasende til den døende tjenestepiken: “Var det nå så klokt gjort av din herskerinne, Charmian?” “Svært klokt. Og passende for en etterkommer av så mange konger”, fikk Charmian stotret frem, før hun falt om.

Kilden til detaljene rundt Oktavians handlinger og tjenestepikens ord er blant annet den greske historikeren Plutark, som levde rundt 100 år etter Kleopatras død i 30 f.Kr.

Men kildene spriker når det gjelder måten Kleopatra begikk selvmordet på. Noen historikere mener at hun tok gift, mens andre hevder at dronningen fikk smuglet en kobraslange skjult i en fruktkurv forbi vaktene, og at det var et bitt fra denne slangen som drepte henne.

“Ingen kjenner den fulle sannheten i den saken”, som Plutark skrev.

Kleopatra portrett
© Bridgeman

Kleopatra – 51 f.Kr.

De siste 300 årene har makten ligget hos Ptolemeer-slekten. I likhet med faraoene, oldtidens herskere i landet, gifter de seg med sine søsken. Nå er 18 år gamle Kleopatra og hennes lillebror klar til å innta tronen.

Kleopatra ble Egypts nye hersker som 18-åring

Historien om Egypts siste dronning begynte 39 år tidligere, i år 69 f.Kr. Det året ble Kleopatra født i den egyptiske kongebyen Alexandria i Nildeltaet. Hun var det mellomste av til sammen fem barn – tre piker og to gutter – som kong Ptolemaios Auletes var far til.

Tidene var urolige. I nesten 300 år hadde makedonske konger – etterkommere av Aleksander den stores general Ptolemaios – regjert over Egypt. Men det før så mektige riket ble sakte, men sikkert svakere, og i flere tiår hadde landets herskere måttet betale Middel-havets nye stormakt – Roma – for å unngå å bli invadert.

En del av rikets problemer skyldtes at kongeslektens medlemmer hadde bekjempet hverandre med alle midler gjennom samtlige 300 år – en maktkamp Kleopatra ble vitne til allerede som tenåring.

Da hun var tolv år gammel, ble hennes far – som var like kjent for sin overdådige livsstil som for sin elendige statsledelse – jaget i eksil. Kleopatras eldste søster, Berenike, grep straks muligheten og utropte seg selv til hersker.

Hun manglet imidlertid en mann, og giftet seg derfor med sin fetter. Få uker senere angret søsteren imidlertid på giftermålet, fikk ektemannen kvelt og giftet seg på ny.

Etter tre års eksil vendte Ptolemaios Auletes tilbake til Alexandria, og beordret straks en henrettelse av sin rebelske datter.

Da Ptolemaios Auletes døde i 52 f.Kr., ble den bare 18 år gamle Kleopatra og broren Ptolemaios på 10 år utropt til de nye herskerne av Egypt.

"Hun besatt også den mest sjarmerende stemme og visste godt hvordan hun skulle gjøre seg behagelig for enhver." Dio Cassius, gresk-romersk historiker, 150-235 e.Kr.:

Kleopatra snakket egyptisk

Det ble straks klart at Egypts nye dronning var noe for seg selv. Kleopatra interesserte seg for både politikk, økonomi og vitenskap, og i motsetning til de tidligere ptolemeiske herskerne kunne hun snakke egyptisk.

Forgjengerne og slektningene snakket utelukkende gresk. Kleopatra kunne også snakke med “etiopere, jøder, arabere, syrere, medere og partere” uten bruk av tolk, fortalte historikeren Plutark senere.

Ettersom Kleopatras bror og ektemann bare var ti år, ble det den intelligente, unge dronningen som overtok styringen av Egypt. Men unge Ptolemaios havnet samtidig i klørne på en gruppe manipulerende hoffolk som forsøkte å sette kongen opp mot søsteren i håp om å få mer makt selv.

I år 49 f.Kr. – to år etter innsettelsen – slo de maktsyke hoffolkene til og jaget Kleopatra ut av Alexandria, med Ptolemaios’ velsignelse. Kuppet var en ydmykelse for den ambisiøse dronningen, som måtte dra til nabolandet Syria. Her gikk hun i gang med å samle en hær for å gjenerobre riket sitt.

isis osiris horus statuer

Ekteskapelig incest var utbredt – f.eks. var Egypts viktige guder, Osiris og Isis, søsken og foreldre til sønnen Horus.

© Polfoto/Corbis

Ekteskap mellom søsken sikret kongene makten

I generasjoner giftet Egypts konger seg med sine søstre. Men skikken beskyttet dem ikke mot de andre familiemedlemmene.

Bruden var yndig – og brudgommen hennes bror. Blant Egypts oldtidsherskere, faraoene, var bryllup mellom brødre og søstre – eller mellom fedre og døtre – svært utbredt. På den måten sikret faraoene at andre familier ikke kom for tett på tronen.

Kleopatras slekt, de greske ptolemeere, tok skikken til seg da de tok makten i Nillandet på 300-tallet f.Kr. De familiære giftermålene fikk egypterne til å akseptere ptolemeerne som faraoenes arvtakere, men samtidens grekere og romere var fortørnet over skikken eller gjorde åpent narr av de incestuøse ekteskapene.

Samtidig måtte ptolemeerne innse at giftermålene ikke var noe vern mot blodige interne maktkamper i kongefamilien – snarere tvert imot. Helt fra barnsben av lærte slektens barn at bare den mest hensynsløse overlevde.

Tidens historikere forteller for eksempel om Ptolemaios 4., hvis bror, mor og onkel døde i palass-intriger før han kunne innta tronen på 200-tallet f.Kr. For å bevare makten i familien giftet han seg med sin søster Arsinoë 3.

Hans store kjærlighet var imidlertid elskerinnen – og halvsøsteren – Agathoclea, som han fikk et barn med. Elskerinnen forgiftet siden både kongen og dronningen.

Cæsar angrep svigersønn

Samme år som Kleopatra ble drevet på flukt fra Egypt, krysset den romerske hærføreren Julius Cæsar elven Rubicon med ordene “terningen er kastet”. Med hæren i ryggen var han klar til å kreve sin rett i Roma.

Cæsars hovedmotstander var den tidligere vennen og svigersønnen Pompeius. De to tørnet sammen ved byen Farsalos i Hellas. Pompeius led et knusende nederlag, men overlevde og seilte til Egypt for å søke hjelp.

Da den slagne Pompeius kom til Nildeltaet, var Kleopatras lillebror Ptolemaios i gang med å forberede hæren på kampen mot Kleopatra. Pompeius ba om audiens hos kong Ptolemaios, noe som førte til panikk blant kongens hofffolk.

Nyheten om Cæsars store seier hadde for lengst nådd Egypt, og Ptolemaios’ rådgivere fryktet at den tilsynelatende uovervinnelige Cæsar ville bli deres fiende hvis de mottok Pompeius. De bestemte seg for å drepe ham i stedet.

En general seilte ut til Pompeius’ skip som lå for anker og ba romeren komme ned i båten sin. Ifølge Plutark brukte Pompeius turen inn til land på å øve på talen han skulle holde for kong Ptolemaios. Men før båten la til, trakk generalen og to medsammensvorne sverd.

“Han sa ikke et ord og beklaget seg ikke, men så snart han innså at han ikke kunne kjempe seg fri eller flykte, dekket han ansiktet sitt”, skrev Plutark.

Kleopatra sjonglerte elegant mellom ektemenn og fremgangsrike kjærester, før hun til slutt møtte sin overmann.­ På elleve år fikk dronningen fire barn med to av sine menn.

Ptolemaios 13 skikkelse
© Polfoto/Corbis

Kleopatras 1. ektemann – 51 f.Kr.

Ptolemaios 13.

Kleopatras eldste lillebror. Gutten forsøkte å fjerne Kleopatra fra makten, men druknet i Nilen under kamp mot Cæsar i år 47 f.Kr.

Ptolemaios-14 skikkelse
© Polfoto/Corbis

Kleopatras 2. ektemann – 47 f.Kr.

Ptolemaios 14.

Kleopatras yngste lillebror. Han ble gift med Kleopatra i en alder av cirka 12 år,­ og det var trolig hun som fikk ham drept tre år senere.

Julius Cæsar statue
© Polfoto/Corbis

Kleopatras kjæreste – 48 f.Kr.

Julius Cæsar

Det romerske militærgeniet ble betatt av den 31 år yngre Kleopatra. Sammen fikk de sønnen Cæsarion. I 44. f.Kr ble Cæsar drept.

Marcus Antonius statue
© Polfoto/Corbis

Kleopatras 3. ektemann – 42 f.Kr.

Marcus Antonius

En av Cæsars arvtakere. Han forelsket seg hodestups i Kleopatra. De to ble gift, fikk tre barn, før han endte med å begå selvmord.

Oktavian statue
© Polfoto/Corbis

Kleopatras overmann – 30 f.Kr.

Oktavian

Cæsars grandnevø Oktavian slo Antonius’ og Kleopatras flåte og erobret Egypt. Han fikk siden tittelen “Augustus” – Den opphøyde.

Kleopatras dristighet fortryllet Cæsar

Fire dager etter mordet på Pompeius seilte Cæsar med ti krigsskip og 4000 romerske soldater inn i Alexandrias store havn. Ptolemaios’ hoffolk skyndte seg ut for å møte den romerske hærføreren – og vise ham Pompeius’ avhogde hode.

Cæsar vendte seg i avsky fra synet og beordret hodet brent og bisatt. Så sendte han bud på både Ptolemaios og Kleopatra til kongepalasset i Alexandria for å bilegge striden.

Trettenåringen Ptolemaios forlot straks hæren sin og innfant seg hos Cæsar. Imens sørget hans menn for å plassere ut tropper ved alle veier som førte inn til Alexandria for å hindre Kleopatra i å møte frem. De mente at Cæsar i hennes fravær ville peke ut Ptolemaios og en annen søster til herskere.

Men Kleopatra visste råd. Hun ba om å bli rullet inn i et teppe, som deretter ble båret inn i salen i palasset hvor Cæsar holdt til.

“Det sies at Kleopatras påfunn var det som først fortryllet Cæsar, for hun viste seg å være en dristig og interessant kvinne”, fortalte Plutark.

Napoleon felttog Egypt

Krigherrenes juvel

Gjennom årtusener var krigsherrer med stormaktsplaner ute etter Egypt. Den franske general Napoleon var en av dem. Felttoget hans på slutten av 1700-tallet endte imidlertid med nederlag.

© Polfoto/Corbis

Kleopatra hadde sjarm

Kleopatra var etter alt å dømme ingen vakker kvinne sett med dagens øyne. Portretter av henne på mynter fra den tiden viser en kvinne med en dominerende nese og en temmelig bred hals.

“Men det var uimotståelig sjarmerende å konversere med henne. Det var en sødme i hennes stemmes toner og hennes tunge – som et instrument med mange strenger”, skrev Plutark.

Den 52 år gamle Cæsar var berømt i hele middelhavsverdenen og – etter seieren over Pompeius – Romas mektigste mann. For en kvinne som Kleopatra, som trengte både Romas beskyttelse og en sønn, var han den opplagte mannen å forføre.

Cæsar falt pladask for kvinnen som rullet ut av teppet foran ham. Kort etter gjeninnsatte Cæsar henne som dronning. Hoffolkene bak Kleopatras lillebror nektet imidlertid å finne seg i den uventede vendingen situasjonen nå tok.

De beordret hæren til å angripe Cæsar i Alexandria. Hærføreren og hans menn var i håpløst undertall, men romerne var kampvante og slo gang på gang tilbake fienden. Kampene raste i fire måneder.

Til slutt fikk Cæsar forsterkninger sjøveien og påførte den egyptiske hæren et knusende nederlag. Under den siste kampen druknet kong Ptolemaios, som hadde sluttet seg til de egyptiske styrkene.

Med hans død forsvant den siste motstanden. Etter et triumftog gjennom det krigsherjede Alexandrias gater, innsatte Cæsar Kleopatra som dronning med hennes yngste lillebror som medregent. Nå kunne Cæsar omsider nyte den strålende byen Alexandria – og Kleopatra.

"Hun var også av natur meget begjærlig og vek ikke tilbake for noen ondskapsfullhet." Flavius Josefus, romersk-jødisk historiker, 37-94 e.Kr.:

Kleopatra og Cæsar festet til den lyse morgen

I skarp kontrast til de republikanske romerne, som hyllet enkel mat og en viss nøysomhet, elsket ptolemeerne luksus. Jo mer mat og drikke en konge kunne konsumere, desto bedre.

En av Kleopatras forgjengere, Ptolemaios 8. med tilnavnet “kulemagen”, var så åpenlyst stolt av sin overvekt at han gikk i nesten gjennomsiktige klær – til stor forargelse for de romerske gjestene.

Ptolemeernes fester var samtidig beryktet for overfloden av vin og erotisk samvær mellom konge, gjester og prostituerte av begge kjønn. For romerne sto ptolemeerne derfor som symbolet på de østlige kongenes dekadanse.

Det var denne verden Kleopatra nå introduserte Cæsar for, og mye tyder på at han ikke savnet det spartanske soldatlivet.

I hvert fall forteller den romerske historikeren Suetonius at Cæsar ofte festet med den egyptiske dronningen til det grydde av dag. Sommeren 47 f.Kr. forlot Cæsar omsider Egypt for å fortsette sine militære kampanjer mot sine motstandere.

Like før fødte Kleopatra Cæsars sønn, som straks fikk kjælenavnet Cæsarion – lille Cæsar.

For Kleopatra var sønnen en garanti for at Romas mektigste mann ville gjøre alt for å beskytte hennes egyptiske rike. Makten var omsider sikret.

Relieff av Tutankhamon i gull

Egypt blomstet under faraoenes styre. Relieffet i sølv og gull er fra en trone­ funnet i Tutankhamons grav.

© Polfoto/Corbis

Kleopatra var i Roma da Cæsar døde

Høsten 46 f.Kr. dro Kleopatra med sin sønn og medregjerende lillebror til Roma. Her ble de innkvartert i Cæsars private villa like utenfor Roma. Hennes ankomst fikk det snart til å ryktes at Cæsar ville gifte seg med dronningen og flytte rikets hovedstad til Alexandria.

Mange romere så med forakt på Kleopatra og mente at hun opptrådte arrogant. “Jeg hater den dronningen”, skrev den berømte romerske taleren Cicero i et brev til en venn. Men romernes motvilje mot Kleopatra bekymret ikke Cæsar.

Den egyptiske dronningen ble i Roma i nesten tre år, frem til begynnelsen av mars 44 f.Kr., da katastrofen inntraff. 15. mars ble Cæsar drept av flere senatorer som mente at de ved å ta livet av Cæsar igjen kunne gjøre Roma til republikk.

Hvordan Kleopatra reagerte på nyheten er ikke kjent, men da Cæsars testamente ble offentliggjort, var ikke sønnen Cæsarion engang nevnt. Ikke lenge etter attentatet dro Kleopatra hjem til Egypt.

Fem måneder senere døde hennes medregent, lillebroren Ptolemaios – mest sannsynlig hjulpet til dødsriket av dronningen selv. I stedet ble Kleopatras tre år gamle sønn Cæsarion kronet under navnet Ptolemaios 15.

Kleopatra og Antonius i Tarsus

Kleopatra ble kalt til Tarsus i det som i dag er Tyrkia for å sverge troskap til Romas nye hersker. Her møtte hun hærføreren Antonius, som falt pladask for henne.

© Bridgeman

Kleopatra finner en ny beskytter

Etter drapet på Cæsar brøt enda en voldsom borgerkrig ut i Roma. På den ene siden sto Cæsars attentatmenn. På den andre Cæsars grandnevø og offisielle arving Oktavian samt hærføreren Marcus Antonius, som hadde kjempet med Cæsar i Gallia.

I år 42 f.Kr. nedkjempet de to endelig Cæsars drapsmenn og delte deretter riket mellom seg. Oktavian fikk selve Italia og Romas vestlige provinser, mens Antonius ble hersker over Romas provinser i Orienten.

Antonius, som var i desperat pengenød for å finansiere et stort felttog mot parterne i dagens Iran, gikk straks i gang med å kreve inn skatter. Da han kom til byen Tarsus i det som i dag er Øst-Tyrkia, sendte han Kleopatra en regelrett ordre om å møte opp.

Egypts dronning øynet straks nye muligheter. Hun visste at Østens overdrevne luksus falt langt mer i Antonius’ smak enn Romas puritanisme. I sin ungdom hadde han vært en flittig gjest ved byens orgier og skulle ifølge Plutark ved en anledning ha drukket så mye at han dagen etter til alles forargelse kastet opp midt på Romas forum.

Kleopatra så en ny beskytter i Antonius. Hun la derfor ut i et skip med forgylt stavn, purpurrøde seil og forsølvete årer. Kledd som gudinnen Isis lå hun under et solseil på dekket, omgitt av ynglinger utkledd som elskovsguder, mens hoffets vakreste tjenerinner lekte sjømenn.

I Tarsus ble den forbløffede Antonius inviteret om bord til et overdådig måltid. Han falt umiddelbart for den nå 28 år gamle Kleopatra. Ifølge romerske historikere var de to helt oppslukt i hverandre de neste dagene.

Men det gikk ikke lang tid før Kleopatra begynte å forhandle med Antonius. Hun tilbød seg å finansiere en del av felttoget hans mot at han sørget for å få fjernet lillesøsteren hennes, som truet Kleopatra og Cæsarion.

Antonius gikk med på betingelsene, og lillesøsteren Arsinoë, som befant seg i Lilleasia, ble tatt av dage på hans ordre. Deretter dro Kleopatra hjem. Med sitt nye bekjentskap like i hælene.

Egyptisk papyrus maleri
© Polfoto/Corbis

5000 års egyptisk historie

Etter faraoenes storhetstid i oldtiden ble Egypt gang på gang invadert og regjert av fremmede nasjoner. Først i 1922 fikk landet igjen en egypter i spissen.

3000 f.Kr.

De egyptiske faraoene regjerer Egypt, som i nesten 2000 år er en av Middelhavets største makter. Landets hovedstad er først Memfis, siden Teben.

525 f.Kr

Den persiske kong Kambyses inntar Egypt, som innlemmes i det persiske storriket.

332 f.Kr.

Makedonerkongen Aleksander den store erobrer Perserriket og befrir Egypt. Etter Aleksanders død utroper hans general Ptolemaios Soter seg selv til konge over egypterne. Han flytter hovedstaden til Alexandria i Nildeltaet.

30 f.Kr.

Egypt blir invadert av romerne, og den siste ptolemeiske herskeren, Kleopatra 7., begår selvmord. Egypt blir nå romersk provins.

395 e.Kr.

På 300-tallet e.Kr. blir Egypt delt i flere provinser under den østlige delen av Romerriket – det senere bysantinske riket. Rundt år 400 er det meste av landet kristnet.

642

Rundt år 640 inntar syriske og palestinske muslimer Egypt, som deretter administreres av kalifene i Medina, Damaskus og Bagdad. Egypterne konverterer til islam. I 969 erobrer de tunisiske fatimidene Egypt og bygger hovedstaden al-Qahira – Kairo – som landet regjeres fra. I 1250 tar de muslimske slavesoldatene, mamelukkene, kontrollen i Egypt.

1517

På begynnelsen av 1500-tallet erobrer den osmanske sultan Selim 1. Egypt. Han gjør landet til en provins i det voksende osmanske riket og setter inn de tidligere herskerne, mamelukkene, som administratorer. I 1798 forsøker Napoleon å erobre Egypt, men blir kastet ut igjen.

1914

Da 1. verdenskrig bryter ut, erklærer Storbritannia krig mot Det osmanske riket og gjør Egypt til et britisk protektorat.

1922

Etter åtte år under britisk styre erklærer britene Egypt som selvstendig med den egyptiske kong Fuad 1. på tronen. For første gang på over 2500 år regjerer egypterne selv.

Oktavian erklærer krig mot Kleopatra

Mens Antonius nøt livet i Alexandria, begynte den ærgjerrige Oktavian sakte, men sikkert å ødelegge Antonius’ ry i Roma.

Selv om Antonius hadde mesteparten av æren for seieren over Cæsars attentatmenn, fikk Oktavian overbevist romerne om at æren var hans.

Snart virket et militært oppgjør mellom de to rivalene uunngåelig, og Antonius forlot Alexandria med en stor hær.

I siste øyeblikk besinnet begge parter seg og inngikk en ny avtale om deling av riket. Avtalen ble beseglet av Antonius’ giftermål med Oktavians søster, Oktavia. Nå konsentrerte Antonius seg i stedet om felttoget mot parterne som han planla.

I Alexandria hadde Kleopatra i mellomtiden født Antonius tvillinger, og etter fødselen møttes de i Syria. Som gjenytelse for det økonomiske bidraget til parterfelttoget, fikk Kleopatra tildelt det som i dag er Libanon, Kypros, Libya og Palestina.

Men Antonius' militærkampanje endte uten en klar seier. Likevel gjennomførte han et triumftog i Alexandria, før han igjen fant sammen med Kleopatra. Snart kunne hun føde ham en sønn.

Antonius lot seg skille fra sin kone og kuttet dermed det siste båndet til Oktavian, som på sin side trappet opp propagandaen mot Antonius.

Oktavian visste at det ville bli vanskelig å overtale romerske soldater til å kjempe mot den populære Antonius. Derfor beskyldte han i stedet Kleopatra for å ha forhekset Antonius og for selv å ha som mål å herske over romerne.

Til slutt fikk Oktavian overtalt senatet til å erklære krig mot Kleopatra.

Kleopatra Sjøslaget ved Actium

Kleopatras og Antonius' overlegne flåte tørnet mot Oktavians skip utenfor den gresk­e vestkysten. Men til slutt endte Oktavian (t.h.) som seierherre.

© Ullstein & Polfoto/Corbis

Det endelige oppgjøret mellom Kleopatra og Oktavian

Etter den offisielle krigserklæringen bygde Antonius og Kleopatra opp en stor hær og en enorm flåte. Det endelige oppgjøret med Oktavian var i gang. Landtroppene ble samlet i Hellas, mens flåten lå utenfor kysten.

Etter råd fra Kleopatra bestemte Antonius seg for å sette sin lit til flåtestyrken, som med sine 500 store skip overgikk Oktavians flåte både når det gjaldt antall og størrelse på skipene.

I september 31 f.Kr tørnet flåtene sammen utenfor den romerske kolonien i Aktion. Slaget varte hele dagen. Da det led mot kveld, var det fortsatt ikke avgjort. Likevel kunne de kjempende plutselig se reserven, Kleopatras 60 egyptiske galeier, forsvinne i raskt tempo ut over havet.

“Så snart Antonius så skipene hennes, glemte han alt annet og sviktet og forlot de som kjempet og døde for hans sak”, skrev Plutark og fortsatte: “Han satte etter kvinnen som allerede hadde kastet ham i fortapelse, og som ville gjøre hans fortapelse enda mer komplett”. Få timer senere overga både restene av Antonius’ flåte og landstyrken seg til Oktavian.

Hvorfor Kleopatra rømte fra Aktion er ukjent, men da de to turtelduene kom tilbake til Alexandria, sank Antonius ned i apati. Ifølge Dio Cassius forsøkte Kleopatra å muntre opp Antonius, mens hun prøvde å sikre freden ved å bestikke Oktavian.

Han lot seg imidlertid ikke kjøpe for penger, og sommeren 30 f.Kr. gikk Oktavian i land i Egypt med en stor hær og marsjerte mot Alexandria.

Antonius tok oppstilling med en hær utenfor byen og forsøkte samtidig å overtale Oktavians soldater til ikke å kjempe. Men Oktavian lot hærens trompeter overdøve stemmen hans, og ikke lenge etter deserterte Antonius’ soldater.

Han måtte trekke seg tilbake til palasset, der han spurte etter Kleopatra og feilaktig fikk beskjed om at hun hadde begått selvmord. I dyp fortvilelse stakk han ifølge Plutark sverdet sitt gjennom kroppen.

Døende ble han funnet av en av Kleopatras folk, som ga beskjed til dronningen. Kleopatra, som hadde stengt seg inne i mausoleet sitt, fikk deretter heist Antonius opp langs muren på mausoleet og inn en åpning høyere oppe. Her døde Antonius i armene hennes.

Kleopatra ville begraves hos Antonius

Da Oktavian inntok Alexandria, fikk han beskjed om Antonius’ selvmord. Han var imidlertid fast bestemt på å få tak i Kleopatra levende. Det greide han. Hun ble nå holdt fanget i palasset.

Et par dager senere møttes de to for første gang. Ifølge Dio Cassius forsøkte Kleopatra å sjarmere Oktavian, men måtte innse at han ikke var mottakelig for hennes smiger.

Oktavian, som fryktet at også hun ville begå selvmord, beordret alle skarpe gjenstander fjernet og truet med at hennes tre små barn med Antonius skulle få unngjelde hvis hun tok livet av seg. Kleopatra hadde rukket å få sendt sønnen Cæsarion i sikkerhet.

Kleopatra fikk til slutt overbevist Oktavian om at hun ikke kom til å ta livet av seg. Ifølge Plutark ba hun deretter om å få lov til å besøke Antonius’ grav.

Her påkalte hun sin avdøde mann: “Tillat ikke at det feires triumftog over min person, men skjul og begrav meg her sammen med deg, for av alle mine ulykker har ingen være så store og redselsfulle som den korte tiden jeg har levd uten deg”.

Få timer senere mottok Oktavian brevet som fikk ham til å sende soldater i fullt firsprang til hennes gemakker. I brevet ba hun om å bli begravd sammen med Antonius. Da soldatene kom frem, var Egypts siste dronning død.

"Tøffere var hun i døden hun valgte, som om hun ønsket at hun aldri sluttet å være dronning." Horats, romersk dikter, 65-8 f.Kr.:

Cæsarion henrettet

Med Kleopatras død og erobringen av Egypt, forsvant det siste av de store rikene som hadde oppstått ut av Alexander den stores erobringer.

Den hellenistiske tidsalderen, hvor gresk kultur og tenkemåte hadde dominert, døde ut, mens det keiserlige Roma ble født.

Kleopatra hadde uten tvil håpet at Cæsarion en dag skulle kreve sin rett til Egypts trone. Men Oktavian visste utmerket godt at Cæsarion som sønn av Romas mest populære feltherre noensinne, utgjorde en stor trussel.

Da den 17 år gamle Cæsarion like etter Kleopatras død ble overtalt til å vende tilbake til Alexandria, utstedte Oktavian straks en henrettelsesordre på ham.

Kleopatras tre barn med Antonius ble derimot skånt. Oktavian visste at de ikke hadde samme appell til romerne, og lot sin søster oppdra dem.

Tre år senere døpte Oktavian måneden sextilis om til august til minne om da han fikk ærestittelen Augustus, og måneden han overvant dronning Kleopatra.

Oppførelsen av obelisk Central Park

I Central Park, New York, står en av de tre obeliskene kalt ”Kleopatras nål”. De to andre er plassert i Paris og London.

© Polfoto/Ullstein

Obelisker hyller Kleopatra

Kleopatra har aldri blitt glemt. Det fins blant annet tre egyptiske obelisker som bærer hennes navn. De over 20 m høye steinsøylene er rundt 1000 år eldre enn dronningen.

I Central Park, New York, står en av de tre obeliskene kalt ”Kleopatras nål”. De to andre er plassert i Paris og London.