Gjennom 500 år lot noen av Egypts mektigste og mest berømte herskere seg begrave i Kongenes dal, som de lokale araberne årtusener senere i ærefrykt kalte Biban al-Muluk – «Kongenes porter». 

© Scanpix/Heritage-Images

Kongenes dal holder på Egypts største hemmeligheter

På 1500-tallet f.Kr. vil Egypts nye dynasti bort fra fortidens pyramider. De kaster i stedet blikket på en avsidesliggende dal der de i all hemmelighet får hogd ut monumentale graver. Her kan faraoene hvile i fred til evig tid – tror de.

1. mars 2019 av Louise Alkjær & Niels-Peter Granzow Busch

Da farao Tuthmosis 1. rundt år 1500 f.Kr. besteg Egypts trone, ga han sjef-arkitekten Ineni ordre om å bygge en helt spesiell grav til seg. Graven skulle i dypeste hemmelighet hogges ut i en isolert dal og måtte ikke kunne ses utenfra.

I 1700 år hadde det ellers vært tradisjon at faraoene lot seg begrave i monumentale graver som skulle avspeile herskernes storhet. 

Gravanleggene – særlig pyramidene – var imidlertid som en magnet på gravrøvere, og faraoene bestemte seg derfor for å skifte taktikk: Nå skulle gravene tiltrekke seg så lite oppmerksomhet som mulig.

Sjefarkitekten Ineni utførte Tuthmosis 1.s ordre til punkt og prikke: «Jeg alene overvåket oppføringen av hans majestets klippegrav. Ingen så eller hørte noe», risset han inn på gravens vegg.

Tuthmosis 1. ble den første faraoen som forskerne med sikkerhet vet ble begravd i det vi i dag kjenner som Kongenes dal. Snart ble også en gravplass for landets dronninger og prinser anlagt i en dal ikke langt unna. Den kalles i dag Dronningenes dal.

I de neste 500 årene ble noen av egyptisk histories mest berømte faraoer og deres familier begravd i den hemmelige dalen på Nilens vestbredd. 

De første europeerne som for alvor utforsket og kartla Kongenes dal, var en gruppe vitenskapsfolk som den franske feltherren Napoleon hadde tatt med seg da han invaderte Egypt i 1798. 

© Bridgeman

18. dynasti [1550-1319 f.Kr.]: En storhetstid begynner

Rundt år 1550 f.Kr. trer Egypt inn i sin gylne æra. I mer enn hundre år har den nordlige delen av landet vært regjert av det såkalte hyksosfolket, da nye, sterke faraoer får drevet de fremmede på flukt og grunnlegger Det nye riket. 

Fulle av fornyet selvtillit erobrer faraoene fra det 18. dynastiet store landområder fra nabostatene og bruker en stor del av krigsbyttet til å bygge mektige palasser og templer.

1. Hatshepsuts tempel: Kongenes ånder ble tilbedt i gravtempler

Faraoene ville ikke bare begraves etter sin død – de ville også pleies. Like viktige som gravene i Kongenes dal var derfor det såkalte gravtempelet der faraoenes ånder ble tilbedt og prestene daglig ofret mat og drikke til den avdøde.

Før i tiden var gravtemplene tradisjonelt blitt oppført like opp til kongegravene, men av frykt for gravrøvere skilte Det nye rikets faraoer gravtempelet og gravene fra hverandre. 

I stedet for i Kongenes dal ble templene oppført på den fruktbare sletten ved foten av fjellene som skjulte dalen.

Et av det 18. dynastis mest kjente gravtempler­ tilhørte den berømte dronning Hatshepsut, som regjerte Egypt på vegne av sin stesønn, Tuthmosis 3., i tjue år fra 1479 f.Kr. Gravtempelet hennes ble tegnet av dronningens berømte arkitekt og personlige rådgiver Senenmut, og regnes i dag for å være et av de vakreste i Egypt.

2. Tutankhamons grav: Barnekongens grav var proppet med gull 

Den mest berømte «innbyggeren» i dalen er barnekongen Tutankhamon.­ Han overtok tronen i en alder av bare ni år, men døde få år senere. 

Tutankhamon var en av 18. dynastis siste faraoer og regjerte fra 1333-1323 f.Kr. Den unge kongen rakk derfor aldri å skape seg et navn i sin samtid. I størrelse kan derfor ikke graven hans måle seg med gravene forfedrene hans ble lagt i.

Heldigvis for ettertiden var Tutankh-amon en så ubetydelig farao at også gravrøverne glemte ham. Graven hans fikk derfor lov til å stå stort sett urørt til den ble oppdaget i 1922. 

Da skapte til gjengjeld funnet overskrifter verden over. Graven, som bare besto av fire små kamre, var bokstavelig talt proppfull av gull, smykker og møbler.

Funnene i barnekongens grav – rundt 5400 gjenstander – vitner om hvor enorme skatter de andre, langt mer betydningsfulle faraoene må ha fått med seg i
døden – skatter som er borte for evig på grunn av gravrøverier. 

Den unge Tutankhamons regjeringstid var så kort at gravrøverne glemte å lete etter graven hans.

© Getty/Hulton Archive

3.Ttuthmosis 3.s grav: Krigerkongens grav ble plyndret og herjet 

Ti meter over dalbunnen ligger inngangen til krigerkongen Tuthmosis 3.s grav. Han var en av Egypts største feltherrer og rakk å gjennomføre hele 17 store felttog på sine litt over 50 år på tronen.

Graven hans strekker seg 76 meter inn i klippen og inneholder flere oppsiktsvekkende elementer. Blant annet ender gravens lange inngangskorridor i en dyp sjakt som forskere mener kan ha vært en brønn til oppsamling av innsivende regnvann eller en felle for gravrøvere.

Utsmykningen i graven er blant noen av dalens mest sofistikerte, og kongens ovale gravkammer er spesielt kjent for sine vakre dekorasjoner.­ På veggene har egyptiske kunstnere avbildet en gigantisk papyrusrulle som i detalj viser solens reise gjennom nattens tolv timer.

Som med de fleste andre graver i Kongenes dal ble Tuthmosis' grav plyndret allerede i oldtiden. Røverne har endevendt graven med en nærmest hatsk brutalitet. 

Gravgjenstandene er i mange tilfeller knust mot veggene. Her kan rester av gullfolie fra forgylte gjenstander fortsatt ses. Hvorfor krigerkongens grav fikk så hard medfart, er uvisst.  

19. dynasti [1319-1196 f.Kr.]: Hettittene truer riket

Faraoene i det 19. dynasti måtte kjempe hardt for å holde på Egypts besittelser. 

I slutten av det forrige dynastiet hadde kjetterkongen Aknaton skapt et religiøst kaos i Egypt, og landets erkefiende, hettittene, utnyttet uroen til å vinne innflytelse i blant annet Syria og Palestina.­ 

Det nye dynastiets konger, særlig Seti 1. og Ramses 2., brukte nesten all sin tid på slagmarken for å få de frafalne vasallstatene til å innordne seg.

4. Seti 1.s grav: Dalens dypeste grav hadde en gåtefull tunnel

Den lengste og dypeste graven i Kongenes dal tilhører den mektige Seti 1. Hans siste hvilested strekker seg hele 174 meter inn i klippen. 

Faraoen var ikke bare en stor feltherre, men også en dedikert byggherre. Han fikk reist festninger og templer overalt i Egypt. Graven hans ble en av de mest oppsiktsvekkende.

Anleggingen begynte like etter at Seti inntok tronen, rundt år 1290 f.Kr., og det var ikke bare i størrelse graven overgikk alle tidligere graver. For første gang dekorerte de egyptiske kunstnerne samtlige ganger og rom, og graven er i dag en av de vakreste man kan besøke.

I 2010 gravde arkeologer ut en gåtefull tunnel som fortsatte fra kongens gravkammer og dypt ned i undergrunnen. 

Tunnelen endte blindt, men forskerne tror at Setis plan var å hogge ut en hemmelig grav i graven for å lure gravrøvere. Dessverre døde faraoen før graven var ferdig, og hans sønn Ramses 2. stoppet etter alt å dømme prosjektet. 

Seti 1.s grav ligger lavt i dalen og ble derfor ofte oversvømt av regnvann.

© Getty Images

5. Dayr al-medina: Faraos gravere fikk sin egen by

Mye ble gjort for å unngå at gravrøvere fikk kjennskap til at faraoene anla graver i Kongenes dal. 

Blant annet ble håndverkerne som hogde ut gravene, isolert fra omverdenen i et boligområde ikke langt fra kongegravene. 

Byen kunne huse rundt 70 familier. De bodde i små rekkehus på cirka 45 m2. Dayr al-Medina ble forlatt rundt 1080 f.Kr., etter at den siste graven 

i Kongenes dal sto ferdig. Ruinene av byens rekkehus er blant de best bevarte­ privatboligene fra oldtidens­ Egypt og har gitt stor kunnskap om blant annet arbeideres lønninger og rettigheter.

20. dynasti [1196-1070 f.Kr.]: Det nye riket bryter sammen

20. dynasti markerte begynnelsen på slutten for Det nye riket. Egypt ble angrepet utenfra og hungersnød og intern uro herjet landet. I tillegg stjal korrupte embetsmenn med armer og bein. 

Faraoenes makt skrumpet inn, og under dynastiets siste farao – Ramses 11. – tok yppersteprestene i Teben makten i det sørlige Egypt, mens faraoens guvernør erobret Nord-Egypt. Som konsekvens brøt Det nye riket sammen. 

6. Amenhotep 2.s grav: Mumiene ble flyttet i nattens mulm og mørke

I desperasjon over de mange gravrøveriene besluttet prestene i 20. og 21. dynasti i all hemmelighet å flytte de kongelige mumiene til sikrere graver. 

Blant annet ble Ramses 3. flyttet hele tre ganger. Et av gjemmestedene var farao Amenhotep 2.s grav i Kongenes dal. Her fant arkeologer i 1898 mumiene av hele åtte faraoer foruten Amenhotep 2. selv.

Amenhoteps grav kunne imidlertid ikke romme alle kongemumiene. Derfor fikk prestene i all hemmelighet hogd ut en underjordisk hule i fjellet nær Dayr al-Bahri utenfor Kongenes dal. Her
stablet prestene noen av oldtidens mektigste herskere ved siden av hverandre.

3000 år senere fant arkeologer graven. Den viste seg å inneholde mumiene av nesten 50 faraoer, dronninger og adelige.  

7. Ramses 6.s grav: Ramses stjal forgjengerens grav

Stort sett samtlige av faraoene i det 20. dynastiet var svake og udugelige regenter. Det fikk også betydning for faraoenes graver, som ble mye simplere enn tidligere. Farao Ramses 6. orket etter alt å dømme ikke engang å få hogd ut en egen grav til seg selv. 

I stedet kastet han seg over forgjengerens grav. Ramses 5. hadde bare rukket å hogge ut de fem første korridorene i graven sin, dekorere dem og sette navnetrekket på veggene før han døde. 

Da Ramses 6. kom til makten, gjorde han ferdig byggingen. Deretter fikk han malt over forgjengerens navn og satt sitt eget på i stedet.

Ramses 6.s grav er 117 meter lang og er utsmykningsmessig en av de flotteste av det 20. dynastiets kongegraver. Den er kanskje mest kjent for sine mange inskripsjoner. 

Graven var åpen allerede i oldtiden, og på veggene er det funnet nesten tusen innskrifter etter grekere og romere som besøkte graven i oldtiden. 

I selve gravkammeret fins det en inskripsjon laget av en kongelig inspeksjons-komité. Ifølge teksten ble komiteen sendt til graven fordi myndighetene hadde mistanke om at den var blitt plyndret av gravrøvere.

Røvere endevendte brutalt kongenes graver og ødela mumiene deres.

© Scanpix/Heritage & Scanpix/AKG Images

8. Grav KV63: Dalen skjuler fortsatt hemmeligheter

I 2005 skapte arkeologer overskrifter verden over da de fant en skjult grav i Kongenes dal. 

Ikke siden Tutankh-amons grav nesten 80 år tidligere hadde forskerne funnet nye graver
i dalen. Graven, som fikk betegnelsen KV63, inneholdt ingen mumier, men derimot sarkofager og utstyr til balsamering av mumier.

Funnet har gitt forskerne håp om at det fortsatt fins skjulte graver i Kongenes dal. Blant annet gjenstår det å finne Ramses 7.s grav, og mange tror også at farao Amenhotep 1.s grav gjemmer seg et sted i kongenes hemmelige dal.  

Les mer

Nicholas Reeves og Richard H. Wilkinson: The Complete Valley of The Kings, Thames & Hudson, 1996. Nigel & Helen Strudwick: Thebes in Egypt. A guide to the Tombs and Temples of Ancient Luxor, British Museum Press, 1999.

Kanskje du er interessert i