Czech Institute of Egyptology

Mumiebalsamørenes glemte lager er funnet

Egyptologer har kommet over den hittil største samlingen av materialer som er brukt til å balsamere mumier med.

Under en rutinemessig utgraving 30 km nord for Giza-pyramidene i Egypt gjorde et team av egyptologer fra Karlsuniversitetet i Praha et overraskende funn: den hittil største samlingen av balsameringsmaterialer fra det gamle Egypt.

Arkeologene avdekket en rekke graver fra tiden rundt farao Djoser (ca. 2690–2670 f.Kr.), og plutselig dukket det 370 krukker fylt med materialer og redskaper frem fra sanden.

Krukkene inneholdt bl.a. lin, harpiks og redskaper, som små kroker som ble brukt til å skrape hjernemasse ut av likene via nesen.

Krukkene var utformet med dyrehoder og inneholdt bl.a. rester av harpiksblandingen som egypterne brukte til å forsegle mumiene med. Harpiksen kom oftest fra einebærtreet og var tilsatt både myrra og kamferolje.

© Czech Institute of Egyptology

Balsameringsutstyr tilhørte eliten

På krukkene var det skrevet navnet «Wahibre-Mery-Neith, sønn av lady Irturu». Det er fortsatt ukjent om navnet refererer til personen som balsameringsredskapene skulle anvendes på, eller personen som skulle stå for balsameringen.

«Selv om vi kjenner til en rekke høytstående personer med dette navnet fra perioden, er ingen av dem eieren av krukkene», konkluderer Ladislav Bareš, egyptolog og ekspert på perioden.

Egypterne trakk hjernen ut gjennom nesen

Balsameringskunsten var en godt bevoktet hemmelighet i det gamle Egypt, men moderne forskere har rekonstruert fremgangsmåten på lik som er viet til vitenskapen.

© SimplisticReps / Wikimedia Commons

1. Krok hakker hjernen til grøt

En krok gjennom nesen hakker hjernen i småstykker, slik at den kan fjernes uten at man åpner kraniet.

© SimplisticReps / Wikimedia Commons

2. Hjernen renner ut gjennom nesen

Liket løftes opp, slik at hjernemassen kan flyte ut gjennom neseborene.

© SimplisticReps / Wikimedia Commons

3. Harpiks fylles i kraniet

For å unngå at eventuelle hjernerester skal gå i forråtnelse, helles en varm harpiksblanding inn i kraniet gjennom nesen.

© SimplisticReps / Wikimedia Commons

4. Organer fjernes gjennom magen

Et ti cm langt snitt i venstre side av magen gjør det mulig for balsamøren å trekke de indre organene ut av kroppen. Hjertet blir sittende, fordi det skal veies ved inngangen til dødsriket.

© SimplisticReps / Wikimedia Commons

5. Natron tørker ut liket

Små poser med saltblandingen natron blir lagt inn i kroppen for å trekke væske ut av liket. Deretter dekkes hele kroppen med natron i 40 dager.

© SimplisticReps / Wikimedia Commons

6. Liket gnis inn

Velduftende salver og oljer smøres på kroppen for å holde huden elastisk. Til slutt dekkes kroppen av en harpiksblanding som beskytter liket mot fukt og mugg.

© SimplisticReps / Wikimedia Commons

7. Mumien vikles inn i lerret

Etter 65 dager snurres opptil 5 km lerretsstrimler rundt liket for å holde alt på plass.

© SimplisticReps / Wikimedia Commons

8. Mumien legges i kisten

Kister – eller prektige sarkofager til overklassen – var den dødes siste hvilested. Presten berørte mumiens øyne, munn, ører og nese før bisettelsen, slik at den avdøde kunne sanse i etterlivet.

«Ut fra mengden av balsameringsmaterialer og dimensjonene og fordelingen av de nærliggende gravene må eieren av graven og materialene ha tilhørt samfunnets høyeste klasser», konkluderer Bareš.

Han legger til at de nærmeste naboene til graven var admiralen Udjahorresnet og generalen Menekhibnekau.