Da den britiske egyptologen sir Flinders Petrie åpnet den enorme graven merket "Y" i oldtidsbyen Abydos i 1900, var han sikker på at den tilhørte en hittil ukjent farao.
En inskripsjon viste imidlertid at graven var reist over en kvinne ved navn Merneith. Hun ble senere identifisert som kona til Djet, den fjerde faraoen i det første dynasti.
Men var Merneith selv en farao? Dette spørsmålet har opptatt forskerne helt siden Petries dager. Nå har et nytt funn brakt oss nærmere svaret.
Det nye funnet ble gjort av et team bestående av egyptiske, tyske og østerrikske arkeologer og omfatter hundrevis av forseglede vinkrukker gjemt i Merneiths gravkompleks.
Analyser tyder til og med på at noen av krukkene fortsatt inneholder vin, men like viktig er det at oppdagelsen kaster nytt lys over den mektige dronningens status.
Vingaver indikerer faraostatus
Forskere har lenge visst at Merneith overtok makten etter sin manns død rundt 3000 f.Kr.
Men det er uklart om dronningen bare ble innsatt som regent til sønnen Den var gammel nok til å bli farao, eller om hun styrte på egne vegne.
En stele med navnet Merneith viste arkeologene at den majestetiske graven tilhørte dronningen. Navnet er også funnet på flere oldtidslister over Egypts første faraoer.
Inskripsjoner fra det gamle riket støtter imidlertid antakelsen om at Merneith regjerte i sitt eget navn. For eksempel står navnet hennes på den såkalte Palermo-steinen, som inneholder en liste over Egypts tidligste faraoer.
Merneith er også nevnt på et segl med en liste over faraoer som ble funnet i graven til sønnen Den.
Arkeologene mener at det rike gravgodset i form av vin, som ifølge en pressemelding fra det egyptiske departementet for turisme og fornminner nå er funnet i Merneiths grav, styrker antakelsen om at Merneith faktisk regjerte som statsoverhode.
Dette støttes av nye inskripsjoner funnet i graven.
"Inskripsjonene forteller oss at dronningen hadde en høy posisjon, ettersom hun var ansvarlig for den sentrale styringen", sier Dietrich Rau, direktør for det tyske arkeologiske instituttet.
Dermed tyder de nye funnene på at Merneith faktisk regjerte som farao på egne vegne, noe som betyr at hun sannsynligvis var Egypts - og historiens - første kvinnelige hersker.