Tusenvis av malerier pryder veggene i gravkamrene til den egyptiske overklassen.
Det svimlende antallet utsmykninger har lenge fått arkeologer til å tro at de egyptiske gravmalerne må ha jobbet som på et samlebånd og ut fra en svært detaljert plan som ikke ga rom for feil.
Men en ny studie trekker nå den hypotesen i tvil.
For første gang viser en nylig publisert studie i tidsskriftet PLOS ONE at selv de pertentlige egyptiske malerne kunne svinge penselen feil i ny og ne for 3000 år siden.
Armen flyttet i gravkamrenes mesterverk
Et internasjonalt forskerteam har nemlig båret avansert røntgenutstyr ned i de vidstrakte grav-kompleksene ved Luxor, som bl.a. teller barnekongen Tutankhamons grav i Kongenes dal.
Et annet gravkammer tilhører embetsmannen Menna, som tjente under farao Amenhotep 3.
«Mennas grav er noe nær Egypts Mona Lisa,» forteller Philippe Martinez, egyptolog ved Sorbonne-universitetet og ledende forsker bak den nye studien, til CNN.
I den godt bevarte graven har røntgenbilder avslørt ulike kjemiske sammensetninger i gipsmaleriet av Menna og hans kone som tilber guden Osiris.
Forskerne har dermed fått bekreftet at omrisset av en ekstra arm som kan skimtes til høyre for Menna ble malt over på et tidspunkt. Det samme gjelder en tredje hånd som er skjult under den hvite bakgrunnsfargen.
Omrisset til høyre for Mennas venstre arm var antakelig umulig å se etter at det ble malt over, mener forskerne.
Antakelig har den overmalte armen blitt synlig igjen pga. langsomme kjemiske reaksjoner i malingen.
Legendarisk farao fikk septeret rettet
I det mindre berømte gravkammeret for presten Nakhtamun har forskerne ved hjelp av infrarødt og ultrafiolett lys funnet penselstrøk som det blotte øye ikke kan se.
På et portrett av Ramses 2. er septeret, halskjedet og kronen blitt endret på den store faraoen, som regjerte Egypt i 66 år under stormaktstiden i det 19. dynasti (fra 1292 til 1189 f.Kr.).
Endringene skyldes sannsynligvis at de royale regalier fikk ny betydning på et senere tidspunkt i Egypts historie, vurderer Philippe Martinez.
Oppdagelsene kan endre vår forståelse av de gamle egypteres kreative prosess, mener egyptologen:
«Det interessante er at selv om endringene ble sett på som feil som måtte rettes, ble maleriene endret ganske mye. Eieren av gravkammeret, kunstnerne bak utsmykningen eller de som hadde ansvaret for prosessen så at noe var feil, og dermed utbedret de det med materialer og metoder som vitner om en helt annen kunstnerisk tankegang».
Det var nemlig ikke bare formen på vanskelige detaljer som ble endret av malerne i andre eller tredje runde. Forskernes røntgenbilder avslører at det ble brukt helt andre malinger – og høyst sannsynlig også andre farger – da kunstnerne vendte tilbake til motivet.
I den nye studien spekulerer forskerne på om de tusenvis av utsmykningene snarere ble skapt i en lengre prosess med forskjellige team av malere over adskillige sesjoner i stedet for ett samtidig og minutiøst planlagt samlebånd.
Arbeidet kan ha vært organisert som mange håndverksfag i dag, med lærlinger som malte første utkast før mesterne senere tok seg av fine detaljer og rettelser.
Forskernes røntgenbilder viser forskjellige utgaver av faraoens septer og hake, hvor septeret er blitt rettet, kronen har blitt større og halskjedet mer detaljert.