Ryktene svirret i oldtidens Egypt: Byggmester var dronningens elsker
Den egyptiske embetsmannen Senmut gjorde lynkarriere ved dronning Hatshepsuts hoff på 1400-tallet f.Kr. Nå avslører arkeologiske funn at Senmuts profesjonelle ferdigheter ikke var det eneste dronningen verdsatte.
En 3500 år gammel graffiti ved Hatshepsuts tempel avslører dronningens og embetsmannens affære.
Arkeologene undret seg da de gravde ut den kvinnelige farao Hatshepsuts dødetempel ved Theben rundt år 1900.
Blant gudebilder og storslåtte friser med avbildninger av Hatshepsuts store bedrifter avdekket de nemlig et relieff som viste en tilsynelatende helt vanlig egypter. Den unnselige skikkelsen satt på huk, og ved siden av ham var navnet «Senmut» inngravert.
Fra andre inskripsjoner visste arkeologene at Senmut var byggherren bak det overdådige tempelet, men funnet av navnet hans og bildet på veggen vakte likevel oppsikt.
I det gamle Egypt ble faraoen ikke bare betraktet som fornem, men guddommelig, og å avbilde en ikke-kongelig på veggen i et dødetempel grenset til blasfemi.
Hva gjorde denne Senmut så spesiell at han fikk en plass i det hellige byggverket?
Bare fem prosent kunne lese
Ingenting tyder på at Senmut ble født til storhet. Etter alt å dømme tilhørte foreldrene den øvre middelklassen og var ikke rike nok til å etterlate seg andre spor enn den fine begravelsen sønnen deres bekostet dem.
Arkeologer har gravd ut flere statuer hvor Senmut er avbildet sammen med et barnehode – Hatshepsuts datter.
Men de var heller ikke fattige, for de klarte å gi Senmut en utdannelse som gjorde ham i stand til å lese og skrive – et privilegium som bare var rundt fem prosent av datidens egyptere forunt.
Utdannelsen skaffet Senmut en plass som embetsmann ved hoffet, sannsynligvis i en underordnet stilling under farao Thutmosis 2., som døde i 1479 f.Kr.
Sønnen, Thutmosis 3., var bare to år gammel og dermed for ung til å styre landet. Hans mor, dronning Hatshepsut, utnyttet sjansen til å ta makten.
Først utnevnte hun nye generaler, prester og embetsmenn. Deretter utropte hun seg selv til farao.
Etter Hatshepsuts kroning steg Senmut raskt i gradene. Snart hadde han tittelen imi-r pr wr – en høy stilling som innebærer ansvaret for matforsyningen til den kongelige husholdningen.
Like etter ble Senmut også Hatshepsuts foretrukne arkitekt.
Graffitien viser en figur iført en parykk av den typen som farao bar, i ferd med å ha samleie med en mann.
Blant verkene hans var, i tillegg til dødetempelet, også de fire store obeliskene som pryder inngangen til tempelet i Karnak ved Luxor.
Konstruksjonen var en betydelig prestasjon, ettersom obeliskene ikke bare skulle være de høyeste i hele Egypt, men også hver for seg hugges ut av klippen i ett stykke.
I tillegg til at hun betrodde ham ansvaret for prestisjebygningene sine, vet egyptologene fra papyruser at Hatshepsut også ansatte Senmut som privatlærer for datteren Neferure. Hele seks statuer av de to sammen viser at Senmut hadde et nært forhold til jenta.
Graffiti avslører het hyrdetime
Det mer enn vanlig nære forholdet mellom Hatshepsut og hennes undersått har gitt historikere mistanke om at dronningens interesse for embetsmannen ikke bare var rent faglig.
Mistanken er umulig å bevise, men arkeologiske spor støtter den:
Funn antyder for eksempel at Senmut forble ugift og barnløs hele livet – en uvanlig situasjon for en mann i hans stilling.
Senmut sto også for konstruksjonen av den storslåtte inngangen til tempelet i Karnak.
Gravkammeret ble Senmuts mesterverk
Dronning Hatshepsuts dødetempel ved Theben betraktes som et av den egyptiske oldtidens mest imponerende byggverker.
Dronning Hatshepsut hadde ikke før tatt makten som farao i Egypt før hun utnevnte Senmut til å bygge et dødetempel til hennes ære, hvor hun skulle gravlegges.
Tempelet kom til å ligge ved bredden av Nilen nær hovedstaden Theben – et sted tusenvis av undersåtter passerte på vei til årets religiøse fester.
En én kilometer lang vei fører opp til det 273,5 meter lange og tre etasjer høye tempelet. I tillegg til helligdommer for blant annet gudene Hathor og Anubis byr tempelet også på en stor statue av Hatshepsut og en frise som i detalj illustrerer faraoens ekspedisjon til landet Punt.
At tempelet er Senmuts fortjeneste, vet arkeologer fra blant annet inskripsjoner på statuer og – som noe helt uvanlig – byggmesterens signatur på en av tempelets vegger.
Tempelet ble gravd ut på slutten av 1800-tallet.
Senmuts status som ungkar fremgår blant annet av at han er avbildet på steler, og i dødeboken funnet i gravkammeret hans portretteres han sammen med foreldrene sine – ikke med en kone, slik som det var skikken ellers.
Men det avgjørende tegnet på at Senmut og Hatshepsut hadde et forhold, fant arkeologene under utforskningen av en tom grav ved dødetempelet. På veggen til graven var det en spesielt dristig tegning, trolig laget av arbeiderne som brukte graven som oppholdsrom under byggingen.
Graffitien viser en person som har på seg en parykk av den typen faraoen bar, i et samleie med en mann. Faraofiguren har brede skuldre og flatt bryst – en måte som Hatshepsut likte å la seg avbilde på.
Mannen har på seg byggmesterens tradisjonelle hodeplagg – en detalj som gjør det sannsynlig at han skal forestille Senmut.
Senmut forsvant sporløst
Det er uklart hvor lenge forholdet mellom de to varte, men da Hatshepsut døde rundt 50 år gammel i 1458 f.Kr., hadde Senmut allerede forsvunnet ut av historien.
Ingen kilder dokumenterer embetsmannens dødsfall, og mumien hans har aldri blitt funnet.
Egyptologene kan derfor bare gjette seg til hva som skjedde – og teoriene er mange. Muligens falt dronningens affære mektige menn ved hoffet tungt for brystet, så Senmut ble utstøtt. Andre mener at dronningens sønn og medregent, Thutmosis 3., med årene begynte å betrakte Senmut som en rival, og at han derfor fikk skaffet ham av veien.
Hvordan det enn forholdt seg, var Thutmosis 3. ivrig etter å starte på ny frisk da han overtok makten ved morens død. Han prøvde å fjerne navnet hennes fra bygninger og minnesmerker over hele Egypt.
Heller ikke Senmut gikk fri. Hans uferdige gravkammer ble vandalisert.
Men Senmuts navn lever videre – med signaturen i dødetempelet som det evige beviset på båndet mellom den kvinnelige faraoen og hennes undersått.