Bare fem prosent kunne lese
Ingenting tyder på at Senmut ble født til storhet. Etter alt å dømme tilhørte foreldrene den øvre middelklassen og var ikke rike nok til å etterlate seg andre spor enn den fine begravelsen sønnen deres bekostet dem.
Men de var heller ikke fattige, for de klarte å gi Senmut en utdannelse som gjorde ham i stand til å lese og skrive – et privilegium som bare var rundt fem prosent av datidens egyptere forunt.
Utdannelsen skaffet Senmut en plass som embetsmann ved hoffet, sannsynligvis i en underordnet stilling under farao Thutmosis 2., som døde i 1479 f.Kr.
Sønnen, Thutmosis 3., var bare to år gammel og dermed for ung til å styre landet. Hans mor, dronning Hatshepsut, utnyttet sjansen til å ta makten.
Først utnevnte hun nye generaler, prester og embetsmenn. Deretter utropte hun seg selv til farao.
Etter Hatshepsuts kroning steg Senmut raskt i gradene. Snart hadde han tittelen imi-r pr wr – en høy stilling som innebærer ansvaret for matforsyningen til den kongelige husholdningen.
Like etter ble Senmut også Hatshepsuts foretrukne arkitekt.
Blant verkene hans var, i tillegg til dødetempelet, også de fire store obeliskene som pryder inngangen til tempelet i Karnak ved Luxor.
Konstruksjonen var en betydelig prestasjon, ettersom obeliskene ikke bare skulle være de høyeste i hele Egypt, men også hver for seg hugges ut av klippen i ett stykke.
I tillegg til at hun betrodde ham ansvaret for prestisjebygningene sine, vet egyptologene fra papyruser at Hatshepsut også ansatte Senmut som privatlærer for datteren Neferure. Hele seks statuer av de to sammen viser at Senmut hadde et nært forhold til jenta.
Graffiti avslører het hyrdetime
Det mer enn vanlig nære forholdet mellom Hatshepsut og hennes undersått har gitt historikere mistanke om at dronningens interesse for embetsmannen ikke bare var rent faglig.
Mistanken er umulig å bevise, men arkeologiske spor støtter den:
Funn antyder for eksempel at Senmut forble ugift og barnløs hele livet – en uvanlig situasjon for en mann i hans stilling.
Senmuts status som ungkar fremgår blant annet av at han er avbildet på steler, og i dødeboken funnet i gravkammeret hans portretteres han sammen med foreldrene sine – ikke med en kone, slik som det var skikken ellers.
Men det avgjørende tegnet på at Senmut og Hatshepsut hadde et forhold, fant arkeologene under utforskningen av en tom grav ved dødetempelet. På veggen til graven var det en spesielt dristig tegning, trolig laget av arbeiderne som brukte graven som oppholdsrom under byggingen.
Graffitien viser en person som har på seg en parykk av den typen faraoen bar, i et samleie med en mann. Faraofiguren har brede skuldre og flatt bryst – en måte som Hatshepsut likte å la seg avbilde på.
Mannen har på seg byggmesterens tradisjonelle hodeplagg – en detalj som gjør det sannsynlig at han skal forestille Senmut.
Senmut forsvant sporløst
Det er uklart hvor lenge forholdet mellom de to varte, men da Hatshepsut døde rundt 50 år gammel i 1458 f.Kr., hadde Senmut allerede forsvunnet ut av historien.
Ingen kilder dokumenterer embetsmannens dødsfall, og mumien hans har aldri blitt funnet.
Egyptologene kan derfor bare gjette seg til hva som skjedde – og teoriene er mange. Muligens falt dronningens affære mektige menn ved hoffet tungt for brystet, så Senmut ble utstøtt. Andre mener at dronningens sønn og medregent, Thutmosis 3., med årene begynte å betrakte Senmut som en rival, og at han derfor fikk skaffet ham av veien.
Hvordan det enn forholdt seg, var Thutmosis 3. ivrig etter å starte på ny frisk da han overtok makten ved morens død. Han prøvde å fjerne navnet hennes fra bygninger og minnesmerker over hele Egypt.
Heller ikke Senmut gikk fri. Hans uferdige gravkammer ble vandalisert.
Men Senmuts navn lever videre – med signaturen i dødetempelet som det evige beviset på båndet mellom den kvinnelige faraoen og hennes undersått.