Getty Images

Slik døde Tutankhamon

Siden Carter fant mumien, har mange lansert teorier om barnekongens død. Ble han drept? Falt han av hesten? Med ny teknologi mener forskerne endelig at de kan løse gåten om Tutankhamons død.

Jaktulykke, sykdom eller drap? Teoriene om Tutankhamons død har vært mange.

Howard Carter, som fant mumien, var den første til å undersøke det over 3200 år gamle liket. Den britiske arkeologen var imidlertid mest interessert i skattene kongen hadde fått med seg i graven.

Mumien satt helt fast i et tykt lag harpiks og olje, som balsamereren i sin tid hadde helt ut over liket, og for å få kongens jordiske rester ut av kisten skar arkeologen av både armer, ben og hode.

I alt endte faraoen i 13 stykker. I de neste tiårene ble mumien bare undersøkt to ganger, uten at det førte til klare svar.

Men for få år siden bestemte Egypts daværende sjefarkeolog, Zahi Hawass, at gåten om kongens liv og død skulle løses en gang for alle med tidens nyeste teknikk: CT-skanninger­ og DNA-analyser.

Det endelige resultatet av de mange undersøkelsene ble offentliggjort i 2010, og avsluttet nesten­ hundre år med spekulasjoner.

Flere relieffer viser Tutankhamon som kjører vogn i krig og på jakt.

© Kenneth Garreth

Teori 1: Tutankhamon stupte fra vogn

Mange forskere har ment at Tutankhamons død kunne skyldes fall fra en vogn. Flere avbildninger viser nemlig kongen på jakt etter dyr og fiender fra en tohjulet stridsvogn.

Alt tyder imidlertid på at avbildningene er ren propaganda. Nye undersøkelser viser at kongen omtrent ikke har vært i stand til å gå, og langt mindre føre en stridsvogn i kamp.

Tutankhamons nære forhold til hærsjefen Horemheb kan ifølge enkelte teorier ha kostet kongen livet.

© picture desk/Shutterstock

Teori 2: Kongen ble drept av rådgiver

Tutankhamon var bare ti år da han kom til makten. Den unge faraoen overtok et rike i kaos og søkte derfor hjelp hos hærsjefen, Horemheb, som etter alt å dømme snart ble Egypts reelle hersker.

Hærsjefens særstilling skal ifølge noen teorier ha gjort Tutankhamons personlige rådgiver, storvesiren Eie, misunnelig. Mens Horemheb var på felttog, fikk Eie derfor kongen myrdet, slik at han selv kunne bli farao.

Teorien kan forklare hvorfor Eie og ikke Horemheb overtok tronen kort etter Tutankhamons­ død. Forskernes undersøkelser peker imidlertid ikke i retning av at kongen ble myrdet.

Tutankhamon ble ikke myrdet

En av hovedmistankene gikk ut på at Tutankhamon ble drept. Røntgenbilder av kongens hodeskalle hadde i 1968 avslørt en skade som kunne tyde på at Tutankhamon hadde fått et dødelig slag mot bakhodet.

Flere forskere mente derfor at han enten var blitt myrdet, eller at skaden var oppstått under et fatalt fall fra kongens stridsvogn.

Sistnevnte teori ble understøttet av det faktum at mumien­ også hadde et brudd på venstre lårben­. Ved hjelp av CT-skanninger slo forskergruppen til Hawass imidlertid fast at skadene i hodet måtte ha oppstått da liket ble balsamert.

Forskerne kom til en annen konklusjon når det gjaldt bruddet i venstre lårben. Alt tydet på at denne skaden hadde oppstått mens kongen var i live.

Og ettersom vevet rundt bruddet ennå ikke var begynt å hele, måtte det være brukket bare noen dager før kongen døde. Skanningene avslørte også at venstre kne var ute av ledd.

De to benskadene blåste liv i gamle teorier om at Tutankhamon døde av et fall fra stridsvogn. Forskerne var imidlertid skeptiske, fordi en slik ulykke burde ha gitt skader over hele kroppen.

Ny teori: Barnekongen var svakelig

Mange av Tutankhamons skader har oppstått under balsameringen og Howard Carters undersøkelser. Kongen led imidlertid av flere sykdommer, og da han brakk beinet, ga kroppen opp.

the griffith institute & shutterstock

Hodeskade oppsto etter kongens død

De første røntgenbildene fra 1968 avslørte to løse beinbiter inni hodeskallen til Tutankhamon­. Mange mente derfor at kongen var blitt drept av et slag mot hodet.

Nye undersøkelser viser imidlertid at beinstumpene må ha blitt brukket løs etter kongens død. Ellers ville de ha satt seg fast i væsken som ble helt inn i kraniet under balsameringen.

the griffith institute & shutterstock/university of liverpool

Kongen hadde ikke noe hjerte

Både mumiens hjerte og flere ribbein mangler. Flere mener derfor at kongen døde av et spark i brystet fra en hest, og at balsamererne etterpå fjernet de skadde delene. Andre mener at Carter skar opp brystet i sin jakt etter smykker.

the griffith institute & shutterstock

På tidlige bilder av mumien er kongens penis synlig. Den falt senere av, men ble funnet igjen i kisten i 2005.

the griffith institute & shutterstock

Undersøkelsene av mumien viste at barnekongens venstre lårbein knakk få dager før han døde.

the griffith institute & shutterstock

Kneskade ble balsamert

I tillegg til bruddet i lårbeinet var også venstre kne ute av ledd, og huden rundt svært skadet. Forskerne fant balsameringsvæske mellom bruddflatene.

De har derfor konkludert med at skaden ikke kan være forårsaket av Howard Carter. Det er mer sannsynlig at kneskaden oppsto i samme ulykke som ga Tutankhamon et brudd i lårbeinet.

the griffith institute & shutterstock/cosmos magazine

Faraoens føtter fikk ikke nok blod

Skanninger av Tutankhamons føtter viste at den unge kongen må ha vært svært forkrøplet. Flere av knoklene i venstre fot er smuldret vekk, og særlig tåen ved siden av storetåen er sterkt deformert.

Misdannelsene må ha tvunget kongen til å gå med stokk, noe som gjorde at Tutankhamon belastet høyre bein slik at høyre fot ble plattfot.

Lidelsen kalles Köhlers sykdom, og skyldes at knoklene ikke får blod nok. Sykdommen er sannsynligvis en konsekvens av innavl i Tutankhamons familie.

the griffith institute & shutterstock/Scanpix

Malaria og innavl tok livet av kongen

Da forskerne undersøkte kongens føtter, fant de imidlertid en mulig forklaring på benskadene. Skanninger avslørte massivt tap av benmasse i venstre fot.

Ifølge forskerne skyldtes lidelsen sannsynligvis Köhlers sykdom, som får benmassen til å smuldre bort.

Sykdommen er arvelig og kan være et resultat av innavl. Folk som lider av Köhlers sykdom faller ofte, og det kan være årsaken til kongens benbrudd.

Uansett kunne ikke benbruddet i seg selv ha tatt livet av kongen. Først da forskerne undersøkte faraoens benmarg, fant de den mest sannsynlige morderen.

Der skjulte det seg nemlig DNA fra malariaparasitter, og nærmere undersøkelser avslørte at kongen var infisert med en av de mest dødelige variantene, kalt Malaria tropica.

Uansett hvor Tutankhamon tilbrakte sine siste timer, kan de ikke ha vært behagelige. Kongen har sannsynligvis måttet tåle både skjelvinger og høy feber, mens en kombinasjon av malaria, svekket immunforsvar og et komplisert benbrudd ubønnhørlig tappet livet ut av historiens mest berømte farao.