Slik døde Tutankhamon

Siden Carter fant mumien har mange lansert teorier om barnekongens død. Ble han drept? Falt han av hesten? Med ny teknologi mener forskerne endelig at de kan løse gåten om Tutankhamons død.

Siden Carter fant mumien har mange lansert teorier om barnekongens død. Ble han drept? Falt han av hesten? Med ny teknologi mener forskerne endelig at de kan løse gåten om Tutankhamons død.

Getty Images

Jaktulykke, sykdom eller drap? Teoriene om Tutankhamons død har vært mange.

Howard Carter, som fant mumien, var den første til å undersøke det over 3200 år gamle liket. Den britiske arkeologen var imidlertid mest interessert i skattene kongen hadde fått med seg i graven.

Mumien satt helt fast i et tykt lag harpiks og olje, som balsamereren i sin tid hadde helt ut over liket, og for å få kongens jordiske rester ut av kisten skar arkeologen av både armer, ben og hode.

I alt endte faraoen i 13 stykker. I de neste tiårene ble mumien bare undersøkt to ganger, uten at det førte til klare svar.

Men for få år siden bestemte Egypts daværende sjefarkeolog, Zahi Hawass, at gåten om kongens liv og død skulle løses en gang for alle med tidens nyeste teknikk: CT-skanninger­ og DNA-analyser.

Det endelige resultatet av de mange undersøkelsene ble offentliggjort i 2010, og avsluttet nesten­ hundre år med spekulasjoner.

Flere relieffer viser Tutankhamon som kjører vogn i krig og på jakt.

© Kenneth Garreth

Teori 1: Tutankhamon stupte fra vogn

Mange forskere har ment at Tutankhamons død kunne skyldes fall fra en vogn. Flere avbildninger viser nemlig kongen på jakt etter dyr og fiender fra en tohjulet stridsvogn.

Alt tyder imidlertid på at avbildningene er ren propaganda. Nye undersøkelser viser at kongen omtrent ikke har vært i stand til å gå, og langt mindre føre en stridsvogn i kamp.

Tutankhamons nære forhold til hærsjefen Horemheb kan ifølge enkelte teorier ha kostet kongen livet.

© picture desk/Shutterstock

Teori 2: Kongen ble drept av rådgiver

Tutankhamon var bare ti år da han kom til makten. Den unge faraoen overtok et rike i kaos og søkte derfor hjelp hos hærsjefen, Horemheb, som etter alt å dømme snart ble Egypts reelle hersker.

Hærsjefens særstilling skal ifølge noen teorier ha gjort Tutankhamons personlige rådgiver, storvesiren Eie, misunnelig. Mens Horemheb var på felttog, fikk Eie derfor kongen myrdet, slik at han selv kunne bli farao.

Teorien kan forklare hvorfor Eie og ikke Horemheb overtok tronen kort etter Tutankhamons­ død. Forskernes undersøkelser peker imidlertid ikke i retning av at kongen ble myrdet.

Tutankhamon ble ikke myrdet

En av hovedmistankene gikk ut på at Tutankhamon ble drept. Røntgenbilder av kongens hodeskalle hadde i 1968 avslørt en skade som kunne tyde på at Tutankhamon hadde fått et dødelig slag mot bakhodet.

Flere forskere mente derfor at han enten var blitt myrdet, eller at skaden var oppstått under et fatalt fall fra kongens stridsvogn.

Sistnevnte teori ble understøttet av det faktum at mumien­ også hadde et brudd på venstre lårben­. Ved hjelp av CT-skanninger slo forskergruppen til Hawass imidlertid fast at skadene i hodet måtte ha oppstått da liket ble balsamert.

Forskerne kom til en annen konklusjon når det gjaldt bruddet i venstre lårben. Alt tydet på at denne skaden hadde oppstått mens kongen var i live.

Og ettersom vevet rundt bruddet ennå ikke var begynt å hele, måtte det være brukket bare noen dager før kongen døde. Skanningene avslørte også at venstre kne var ute av ledd.

De to benskadene blåste liv i gamle teorier om at Tutankhamon døde av et fall fra stridsvogn. Forskerne var imidlertid skeptiske, fordi en slik ulykke burde ha gitt skader over hele kroppen.

Malaria og innavl tok livet av kongen

Da forskerne undersøkte kongens føtter, fant de imidlertid en mulig forklaring på benskadene. Skanninger avslørte massivt tap av benmasse i venstre fot.

Ifølge forskerne skyldtes lidelsen sannsynligvis Köhlers sykdom, som får benmassen til å smuldre bort.

Sykdommen er arvelig og kan være et resultat av innavl. Folk som lider av Köhlers sykdom faller ofte, og det kan være årsaken til kongens benbrudd.

Uansett kunne ikke benbruddet i seg selv ha tatt livet av kongen. Først da forskerne undersøkte faraoens benmarg, fant de den mest sannsynlige morderen.

Der skjulte det seg nemlig DNA fra malariaparasitter, og nærmere undersøkelser avslørte at kongen var infisert med en av de mest dødelige variantene, kalt Malaria tropica.

Uansett hvor Tutankhamon tilbrakte sine siste timer, kan de ikke ha vært behagelige. Kongen har sannsynligvis måttet tåle både skjelvinger og høy feber, mens en kombinasjon av malaria, svekket immunforsvar og et komplisert benbrudd ubønnhørlig tappet livet ut av historiens mest berømte farao.