En eske med armbånd funnet i den egyptiske oldtidsdronningen Heteferes 1.s gravkammer har voldt arkeologene hodebry siden gravkammeret ble gravd ut for 98 år siden.
Armbåndene forundrer forskerne fordi de er laget av sølv – en naturressurs som egypterne ikke selv råder over, og som først er dokumentert som handelsvare i den midtre bronsealderen fra 500 til 1000 år etter Heteferes’ død omkring år 2566 f.Kr.
Men nå har et internasjonalt forskerteam endelig løst mysteriet.
Ved å analysere isotopene som gjemmer seg i spor av bly i sølvet, og som sladrer om metallets geografiske herkomst, har forskerne avslørt sølvets opprinnelsessted. Det kommer hele veien fra Kykladene, en øygruppe i Egeerhavet.
Armringarna utgör det största enskilda silverfyndet från det gamla Egypten.
Staten sto bak importen
Heteferes var en av Egypts mektigste dronninger. Hun var hustru til farao Snofru, som revolusjonerte de egyptiske pyramidebyggene, og mor til Keops, byggherren bak Gizas store pyramide.
Nå endrer armbåndene hennes oppfattelsen av Egypts tidlige historie.
«Egypt og Hellas var forbundet gjennom fjernhandel mye tidligere enn vi var klar over», konkluderer den australske arkeologen Karin Sowada, en av forskerne bak undersøkelsen.
Sowada mener at den egyptiske staten var drivkraften bak importen, som var beregnet på eliten. Handelen foregikk gjennom markedet i den driftige oldtidsbyen Byblos i dagens Libanon.
Byblos «skaffet sølvet som den egyptiske staten så ervervet», forteller Sowada til det offentlige australske mediet ABC.
Armringene gir dermed forskerne nyttig kunnskap om forholdene under Det gamle riket, da Egypt hadde sin første storhetstid og bl.a. de store pyramidene i Giza ble bygget.
«Armringene gir en helt unik mulighet for å forstå ikke bare teknikkene som man den gang brukte til å bearbeide metaller, men også datidens handelsnettverk – kunnskap som gir viktig innsikt i hvordan den egyptiske staten oppsto», konkluderer Sowada.