Soltørkede lik var mumienes forløpere
Innbyggerne i oldtidslandsbyen Adaima tørket sine døde i sanden for å gjøre dem klar til dødsriket. Ritualet ble starten på egypternes balsameringer.

Den varme ørkensanden ble utnyttet til å tørke liket før begravelsen.
For mer enn 5000 år siden la foreldrene sitt avdøde spedbarn til hvile i leirkrukken. Kjærlig har de plassert armene og beina slik at gutten ligger i fosterstilling, og de har sikret seg at fingrene berører munnen.
Rundt halsen har de gitt ham en malakittstein – egypternes magiske symbol som skal hjelpe ham på den videre ferden mot livet i det hinsidige.
Til slutt har foreldrene plassert leirkrukken med liket slik at barnets ansikt vender mot vest, mot solnedgangen, der egypterne mener at dødsriket er.
Liket av den rundt seks måneder gamle gutten er funnet på en gravplass ved oldtidslandsbyen Adaima på den østlige bredden av Nilen, nær Luxor.
Funnet ble gjort av franske forskere fra instituttet for orientalsk arkeologi, og er et av de tidligste eksemplene på gravritualene som senere ble utviklet til perfeksjon i faraoenes Egypt.
Det som har fascinert forskerne mest, er at liket er mumifisert før begravelsen.
Den tørre ørkensanden og varmen fra solen har tørket guttens kropp slik at den har holdt seg i flere tusen år.
Den intakte kroppen skulle sikre spedbarnets overgang til et evig liv i det hinsidige.
Gutten fra Adaima er langt ifra den eneste som fikk en omsorgsfull begravelse. Til sammen har de franske arkeologene funnet mer enn tusen barnegraver utenfor oldtidslandsbyen.