Nr. 10: Merneith
Regjerte på 2900-tallet f.Kr.): Farao-mor ble første kvinne på tronen.
«Kongens mor», står det på inskripsjonen ved navnet Merneith på seglet hennes.
Men Merneith var mer enn bare farao Dens mor.
Hun var Egypts første kvinnelige farao og skulle få æren av å danne skole for hvordan Egypts sterke kvinner fikk tilgang til makten gjennom sine sønner.
Merneith fikk et prektig gravmæle ved kongebyen Abydos i gravkomplekset Umm el-Qa’ab, side om side med datidens store faraoer.
Nr. 9: Tutankhamon
Regjerte 1333-1323 f.Kr.: Barnekongen bleforskernes beste venn.
Tutankhamon rakk aldri å sette noe stort fotavtrykk i Egypts sand før han døde som 18-åring.
Storhetstiden hans kom mer enn 3000 år senere, da graven hans ble funnet i Kongenes dal i 1922.
Tutankhamon giftet seg med sin egen søster Ankhesenamon. Blant faraoene var det helt vanlig å gifte seg med søsken.
Ut av graven hentet arkeologen Howard Carter mer enn 700 gjenstander som forteller om den unge faraoen og livet i oldtiden – blant dem faraoens intakte mumie i en kostbar sarkofag.
Den godt bevarte graven inneholdt foruten kostbare gullskatter også dekorerte kister, fire hestevogner og senger utformet som flodhester.
Den egyptiske regjeringen nasjonaliserte funnet, og Tutankhamons gullmaske er i dag utstilt på Det egyptiske museum i Kairo.
Nr. 8: Senusret 1.
Regjerte 1971-1926 f.Kr.: Brutal farao kalte seg «Asias strupekutter».
Senusret 1. var konstant på krigsfot og utvidet rikets grenser inn i Palestina, Libya og Nubia.
Senuseret satte monumenter overalt i riket for å markere sin makt.
Den selvbevisste faraoen kalte seg «Asias strupekutter» og fikk navnene på sine asiatiske fiender prentet på krukker som han knuste under et magisk ritual – akkurat som han ville knuse rivalene.
Nr. 7: Kleopatra
Regjerte 51-30 f.Kr.: Den siste farao: Hun tapte riket.
Kleopatra satte punktum for faraoenes Egypt.
Selv om hun forsøkte å alliere seg med Romas sterkeste makthavere, endte regjeringstiden hennes med nederlag og selvmord.
Ifølge myten begikk Kleopatra selvmord ved å la en giftslange bite seg i brystet.
Hun fikk en sønn med Julius Cæsar og giftet seg med Marcus Antonius.
Men da Marcus Antonius og Kleopatra tapte mot Oktavian i sjøslaget ved Actium, ble både Kleopatras og Egypts skjebne beseglet.
Med Kleopatras selvmord var den egyptiske epoken over.
Nr. 6: Tuthmosis 3.
Regjerte 1479-1425 f.Kr.: Nilens Napoleon.
Tuthmosis 3. var en svært dyktig feltherre.
Han førte troppene sine langt ned i Nubia og helt til Syria og utvidet Egypts grenser mer enn noen annen.
For å komme seg ut av stemoren Hatshepsuts skygge ødela han alle portretter av henne.
Stemoren hadde regjert i hans sted i 13 år.
Nr. 5: Hatshepsut
Regjerte 1479-1458 f.Kr.: Stemor tok makten i Egypt.
I likhet med Merneith brukte også Hatshepsut sønnen sin i spillet om makten.
Hun var innsatt som medfarao frem til stesønnen, den tre år gamle Tuthmosis 3., ble gammel nok til å regjere.
Men ikke lenge etter lot hun seg utrope til rikets enehersker og sto i de neste årene i spissen for flere suksessrike felttog.
Mest omtalt i hennes samtid var en ekspedisjon til Punt (Gullandet – forskerne er uenige om hvor det lå), hvor hun sikret seg ibenholt og røkelsesplanter.
Hatshepsut ble Egypts sterkeste kvinnelige farao.
Ekspedisjonen er skildret som veggmaleri i gravtempelet hennes i Deir el-Bahari og regnes som historiens første botaniske ekspedisjon.
For å sikre sin makt i en manneverden kalte hun seg Maatkare – «Sannheten er Solgudens sjel» – som understreket hennes guddommelighet.
Nr. 4: Djoser
Regjerte fra 2670 f.Kr. og 19-28 år frem: Han fant opp den egyptiske pyramiden.
Faraoen Djoser meislet navnet sitt inn i verdenshistorien som skaperen av pyramiden.
Hans 62 meter høye trappepyramide ble et epokegjørende stilskift i egyptisk arkitektur, der Djoser samtidig skiftet leirstein ut med stein.
Djosers makt til å bruke arbeidere i et stort antall var avgjørende for å kunne bygge pyramider.
En etterlatt papyrusrull forteller at den senere farao Keops beordret folk til å ofre til den avdøde Djoser da Keops hundre år senere satte fart i byggingen av sin egen pyramide i Giza.
Nr. 3: Ahmose 1.
Regjerte 1539-1514 f.Kr.: Ahmose 1. samlet riket.
Som 10-åring mistet Ahmose faren og broren i krigen mot hyksosfolket, og Egypt var på sammenbruddets rand.
Den unge faraoen moderniserte hæren og snudde krigslykken.
Ikke bare beseiret han hyksos – han underla seg også de nubiske stammene i sør og samlet det egyptiske riket igjen.
Nr. 2: Keops
Regjerte i det 26. århundre f.Kr.: Keops skapte et evig minne.
Allerede i oldtiden utropte grekerne pyramiden hans til å være et av verdens sju underverk – og i dag er den det eneste underverket som fortsatt eksisterer.
De seks andre er ødelagt. Pyramiden gjorde Keops berømt.
Til gjengjeld er det sparsomt hva ettertiden vet om ham, blant annet fordi pyramiden ble plyndret allerede i oldtiden og derfor ikke har så mange spor.
Det sies at sfinksen har enten Kheops’ eller sønnen Khefrens ansikt.
Det gigantiske byggverket har blitt undersøkt for ukjente rom utallige ganger i nyere tid, uten at mysteriet er løst.
Det er også fortsatt en gåte hvordan egypterne utrustet med bronseverktøy bygde den 150 meter høye pyramiden.
Nr. 1: Ramses 2.
Regjerte 1290-1224 f.Kr.: Ramses meislet sine bragder i ørkenens stein.
Ramses 2. ble kjent som «den store» og respektfullt omtalt av alle påfølgende faraoer som «vår store forfar».
Ni faraoer tok navnet Ramses etter ham.
Ramses 2. var en mester i å sette seg selv i scene som en mektig farao.
Regjeringsperioden hans strakte seg over 67 år, der han viste stor militær styrke.
Derfor regnes Ramses 2. som den største og mektigste faraoen i Egypts historie.
Slaget ved Kadesj i 1274 f.Kr. i Syria, der han slo en overlegen hettitisk styrke, var Ramses’ første og mest omtalte seier.
Han beskrev selv seieren på inskripsjoner over hele Egypt.
Ifølge disse slo Ramses 40 000 hettitiske fotfolk og 2500 stridsvogner.
Farao Ramses 2. var imponerende 96 år da han døde.
Egypts største farao oppførte en hel rekke imponerende byggverk.
Blant annet grunnla han byen Pi-Ramses nord for dagens Kairo, som ble hovedstad for de neste faraoene.
Han bygde også minnetempelet Ramesseum ved Nilens delta og de imponerende kolossene ved Abu Simbel.