Fønikere, skip, navigasjon

Fem grunner til at fønikerne fikk suksess

Sedertre, glass og purpurfarge – alt som Middelhavets stormakter begjærte, leverte fønikerne. De avskydde krig og satset i stedet på handel med varer fra regioner som bare de kjente ruten til.

Sedertre, glass og purpurfarge – alt som Middelhavets stormakter begjærte, leverte fønikerne. De avskydde krig og satset i stedet på handel med varer fra regioner som bare de kjente ruten til.

akg-images/Balage Balogh

Fønikernes sivilisasjon oppsto omkring 1200 f.Kr. på Middelhavets østkyst i våre dagers Libanon.

Her vokste det frem en rekke uavhengige byer med Byblos, Sidon og Tyrus som de ledende. Befolkningen delte språk, kultur og levesett. Først og fremst var de dyktige skipsbyggere og handelsfolk.

I århundrer forsynte deres romslige og manøvrerbare skip naborikene med varer fra et omfattende handelsnettverk som strakte seg fra det sørligste Afrika til England i nord.

Først da Aleksander den store i 332 f.Kr. erobret Tyrus og de andre kystbyene, gikk fønikernes sivilisasjon til grunne.

Byblos, Sidon, Tyrus

De selvstendige byene Byblos (1), Sidon (2) og Tyrus (3) var sentrum for fønikernes sivilisasjon.

© HISTORIE

Skip

Fønikisk skip, ornamenter, firkantet seil

Fønikernes brede skip var romslige og lå stabilt på vannet.

© Europeana/The British Library

Avanserte skip sendte kjøpmenn på langfart

En flåte av store og manøvrerbare skip fraktet fønikerne og varene deres over havet.

De brede og romslige skrogene ga plass til en last på opptil 500 tonn.

Fremdriften foregikk ved hjelp av årer eller et stort, firkantet seil. Seilet kunne snus slik at det utnyttet vindens skiftende retninger.

I god vind nådde skipet en fart på fem knop, en hastighet som gjorde at fartøyet kunne tilbakelegge 650 km på 4 dager. Funn av mynter tyder på at fønikiske sjøfarere nådde helt til England.

Monopol

Murex brandaris, purpur, fønikere

Snegler av arten Murex brandaris fantes ved Middelhavets kyster, hvor fønikerne fanget dem med feller av trådnett.

© Luis Fernández García LP, Shutterstock

Fargerik snegle skapte rikdom og velstand

Fønikerne tjente seg styrtrike på særlig purpur, tidens mest etterspurte farge. Fønikia betyr dessuten «Purpurlandet».

Fargestoffet stammet fra en kjertel hos havsneglen Murex brandaris. Fønikerne skar ut kjertelen og kokte massen inn i saltvann.

Den illeluktende prosessen tok ti dager og krevde enorme mengder med snegler. Hele 12 000 dyr måtte til for å utvinne 1,4 gram farge.

Resultatet var verdt innsatsen. Fyrster og konger forgudet fargen, som lett innbrakte sin egen vekt i gull.

Skriftspråk

Fønikiske alfabet, leirkrukke, 700 f.Kr.

Arkeologene kjenner fønikernes skriftspråk fra funn som f.eks. denne leirkrukken fra 600-tallet f.Kr.

© The Cesnola Collection, Purchased by subscription, 1874-76

Enkelt skriftspråk var lett og raskt å lære

Mennesker har siden ca. 3500 f.Kr meddelt seg ved hjelp av skrift. Men de tidlige skriftspråkene besto av hundrevis av tegn og var vanskelige å lære.

Rundt 1000 f.Kr. utviklet imidlertid fønikerne et nytt system. Skriften besto av bare 22 tegn, som i ulike kombinasjoner kunne danne alle kjente lyder og dermed ord.

Skriftsystemet lettet kommunikasjonen og spredte seg over tid til hele Middelhavsregionen. Herfra utviklet det seg til det alfabetet som nå brukes i hele den vestlige verden.

Kolonier

Fønikere, kolonier, Kypros

Kypros lå sentralt på Middelhavets handelsruter. Fønikerne anla kolonier på øya på 800-tallet f.Kr.

© Flickr

Kolonier bandt handelsnettverket sammen

Fønikernes flåte gjorde dem i stand til å etablere små og store handelskolonier i hele Middelhavsområdet.

Koloniene lettet tilgang til råvarer og markeder; bl.a. ga besittelser i Sør-Spania tilgang til de rike sølvforekomstene fra Rio Tinto-gruvene. Markedsplasser på bl.a. Sicilia ble sentrum for utvekslingen av luksusvarer som glass, elfenben og tekstiler.

Besittelsene nøt en høy grad av uavhengighet, men sikret fønikernes posisjon som regionens ledende handelsfolk.

Fred

Fønikiske kjøpmenn, handelsruter, Middelhavsregionen

Fred fikk fønikernes handel til å blomstre. Blant deres mest populære varer var klær, glass og metallgjenstander.

© Europeana/The British Library

Fred sikret fønikernes sivilisasjon

Hensynet til handelen gjorde at fønikerne foretrakk diplomati og fred fremfor krig.

Fønikerne unngikk erobringskriger og hyrte helst leiesoldater som forsvar hvis de ble angrepet.

Hvis fiender truet fønikernes byer, avverget de ofte angrepet ved å tilby fienden gaver og forhandlinger. Metoden ble med hell brukt overfor bl.a. den assyriske kongen Tiglat-Pileser da han truet fønikerne i 1109 f.Kr.

Fredspolitikken gjorde at den fønikiske sivilisasjonen overlevde mer krigerske folkeslag som hettittene.