Fønikernes sivilisasjon oppsto omkring 1200 f.Kr. på Middelhavets østkyst i våre dagers Libanon.
Her vokste det frem en rekke uavhengige byer med Byblos, Sidon og Tyrus som de ledende. Befolkningen delte språk, kultur og levesett. Først og fremst var de dyktige skipsbyggere og handelsfolk.
I århundrer forsynte deres romslige og manøvrerbare skip naborikene med varer fra et omfattende handelsnettverk som strakte seg fra det sørligste Afrika til England i nord.
Først da Aleksander den store i 332 f.Kr. erobret Tyrus og de andre kystbyene, gikk fønikernes sivilisasjon til grunne.
De selvstendige byene Byblos (1), Sidon (2) og Tyrus (3) var sentrum for fønikernes sivilisasjon.
Skip
Fønikernes brede skip var romslige og lå stabilt på vannet.
Avanserte skip sendte kjøpmenn på langfart
En flåte av store og manøvrerbare skip fraktet fønikerne og varene deres over havet.
De brede og romslige skrogene ga plass til en last på opptil 500 tonn.
Fremdriften foregikk ved hjelp av årer eller et stort, firkantet seil. Seilet kunne snus slik at det utnyttet vindens skiftende retninger.
I god vind nådde skipet en fart på fem knop, en hastighet som gjorde at fartøyet kunne tilbakelegge 650 km på 4 dager. Funn av mynter tyder på at fønikiske sjøfarere nådde helt til England.
Monopol
Snegler av arten Murex brandaris fantes ved Middelhavets kyster, hvor fønikerne fanget dem med feller av trådnett.
Fargerik snegle skapte rikdom og velstand
Fønikerne tjente seg styrtrike på særlig purpur, tidens mest etterspurte farge. Fønikia betyr dessuten «Purpurlandet».
Fargestoffet stammet fra en kjertel hos havsneglen Murex brandaris. Fønikerne skar ut kjertelen og kokte massen inn i saltvann.
Den illeluktende prosessen tok ti dager og krevde enorme mengder med snegler. Hele 12 000 dyr måtte til for å utvinne 1,4 gram farge.
Resultatet var verdt innsatsen. Fyrster og konger forgudet fargen, som lett innbrakte sin egen vekt i gull.
Skriftspråk
Arkeologene kjenner fønikernes skriftspråk fra funn som f.eks. denne leirkrukken fra 600-tallet f.Kr.
Enkelt skriftspråk var lett og raskt å lære
Mennesker har siden ca. 3500 f.Kr meddelt seg ved hjelp av skrift. Men de tidlige skriftspråkene besto av hundrevis av tegn og var vanskelige å lære.
Rundt 1000 f.Kr. utviklet imidlertid fønikerne et nytt system. Skriften besto av bare 22 tegn, som i ulike kombinasjoner kunne danne alle kjente lyder og dermed ord.
Skriftsystemet lettet kommunikasjonen og spredte seg over tid til hele Middelhavsregionen. Herfra utviklet det seg til det alfabetet som nå brukes i hele den vestlige verden.
Kolonier
Kypros lå sentralt på Middelhavets handelsruter. Fønikerne anla kolonier på øya på 800-tallet f.Kr.
Kolonier bandt handelsnettverket sammen
Fønikernes flåte gjorde dem i stand til å etablere små og store handelskolonier i hele Middelhavsområdet.
Koloniene lettet tilgang til råvarer og markeder; bl.a. ga besittelser i Sør-Spania tilgang til de rike sølvforekomstene fra Rio Tinto-gruvene. Markedsplasser på bl.a. Sicilia ble sentrum for utvekslingen av luksusvarer som glass, elfenben og tekstiler.
Besittelsene nøt en høy grad av uavhengighet, men sikret fønikernes posisjon som regionens ledende handelsfolk.
Fred
Fred fikk fønikernes handel til å blomstre. Blant deres mest populære varer var klær, glass og metallgjenstander.
Fred sikret fønikernes sivilisasjon
Hensynet til handelen gjorde at fønikerne foretrakk diplomati og fred fremfor krig.
Fønikerne unngikk erobringskriger og hyrte helst leiesoldater som forsvar hvis de ble angrepet.
Hvis fiender truet fønikernes byer, avverget de ofte angrepet ved å tilby fienden gaver og forhandlinger. Metoden ble med hell brukt overfor bl.a. den assyriske kongen Tiglat-Pileser da han truet fønikerne i 1109 f.Kr.
Fredspolitikken gjorde at den fønikiske sivilisasjonen overlevde mer krigerske folkeslag som hettittene.