«300 spartanere holdt igjen Persias hær»

Historien om de 300 spartanerne som holdt stand mot mer enn 100 000 persiske soldater ved Thermopylai, har blitt gjenfortalt i årtusener. Men er den ikke nesten for god til å være sann?

Historien om de 300 spartanerne som holdt stand mot mer enn 100 000 persiske soldater ved Thermopylai, har blitt gjenfortalt i årtusener. Men er den ikke nesten for god til å være sann?

Giuseppe Rava. All Rights Reserved 2022/Bridgeman Images

Bakgrunnshistorie: Spartanere kjempet mot overmakten

I 480 f.Kr. baker solen ned på det smale passet Thermopylai på kysten nordvest for Athen. Likene ligger tett i sanden der 7000 greske hoplitter har forsvart seg mot kong Xerxes 1. og hans enorme persiske hær i to dager.

Men grekerne har blitt forrådt av en av sine egne, som har vist Xerxes en fjellsti rundt passet. For å unngå å bli omringet flykter de greske soldatene. Bare 300 spartanere anført av kong Leonidas blir igjen og skal nå kjempe mot 100 000 persere.

«Kom og ta dem!» Leonidas’ svar da perserkongen Xerxes befaler ham å legge ned våpnene.

Leonidas holder moralen oppe hos folkene sine, og da en skremt soldat påpeker at perserne fyrer av så mange piler at de skygger for solen, svarer kongen som en ekte spartaner:

«Er det ikke flott at vi får kjempe i skyggen?»

Egentlig er det umulig å vinne kampen, men i timevis kjemper spartanerne fryktløst til siste mann og gir resten av de greske soldatene tid til å rømme slik at de kan beseire perserne senere.

Slik lyder den gjengse historien om de 300 spartanerne ved Thermopylai. Men kunne 300 krigere virkelig holde stand mot 100 000?

©

  • Det stemmer at 300 spartanere utgjorde hovedstyrken ved Thermopylai. Men to soldater ble sendt av sted som sendebud, så i realiteten var styrken bare 298.

  • Leonidas sto ganske riktig i spissen for den greske forsvarsstyrken. Hvis spartanerne ikke hadde forsvart passet med dødsforakt, kunne Xerxes ha sendt kavaleriet sitt gjennom og innhentet de flyktende grekerne.

  • Områdets geografi gjorde det mulig for spartanerne å holde igjen de persiske soldatene. I dag har kystlinjen forskjøvet seg, men geologiske undersøkelser viser at passet har vært mindre enn 100 m bredt.

©

  • Spartanerne var ikke alene Sammen med dem kjempet 700 hoplitter fra bystaten Thespiai og 400 fra bystaten Theben.

  • Kongen av Sparta var en høyt respektert hærfører, men under slaget ved Thermopylai var han 60 år gammel og sannsynligvis ikke den topptrente kampmaskinen han ofte blir beskrevet som.

  • Slaget ved Thermopylai skildres ofte som en pyrrhosseier for perserne, dvs. en dyrt kjøpt seier. I dag er imidlertid historikere enige om at slaget var en stor seier for Xerxes. Den greske planen om å holde igjen perserne ved passet slo feil, og etter slaget erobret Xerxes det meste av Hellas før han ble beseiret året etter.

I dag er Leonidas historiens mest berømte spartaner. Det står flere statuer av ham i Hellas.

© Giuseppe Rava. All Rights Reserved 2022/Bridgeman Images & Shutterstock

Konklusjon: Fortellingen ble bedre og bedre etter som tiden gikk

Gamle kilder bør alltid leses med skepsis – når f.eks. den greske historikeren Herodot skriver at den persiske hæren var på en million mann, er det en åpenbar overdrivelse. I dag anslår historikere tallet til 70 000–150 000. Men arkeologiske undersøkelser har bekreftet mange av de overleverte detaljene. I 1939 ble det f.eks. funnet en mengde persiske pilspisser i området.

Slaget fikk imidlertid en mytisk betydning allerede i antikkens Hellas – spesielt for spartanerne, som brukte det til å styrke sitt rykte som overlegne krigere som aldri ga opp. Selv om spartanerne ikke kjempet alene, falt de andre greske krigerne ofte ut av fortellingen.

Utelatelsen har fortsatt frem til i dag, f.eks. i storfilmen «300» fra 2007, der bare spartanerne deltar i slaget.

Ikke bare spartanerne fortjener anerkjennelse