Leonidas holder moralen oppe hos folkene sine, og da en skremt soldat påpeker at perserne fyrer av så mange piler at de skygger for solen, svarer kongen som en ekte spartaner:
«Er det ikke flott at vi får kjempe i skyggen?»
Egentlig er det umulig å vinne kampen, men i timevis kjemper spartanerne fryktløst til siste mann og gir resten av de greske soldatene tid til å rømme slik at de kan beseire perserne senere.
Slik lyder den gjengse historien om de 300 spartanerne ved Thermopylai. Men kunne 300 krigere virkelig holde stand mot 100 000?
Konklusjon: Fortellingen ble bedre og bedre etter som tiden gikk
Gamle kilder bør alltid leses med skepsis – når f.eks. den greske historikeren Herodot skriver at den persiske hæren var på en million mann, er det en åpenbar overdrivelse. I dag anslår historikere tallet til 70 000–150 000. Men arkeologiske undersøkelser har bekreftet mange av de overleverte detaljene. I 1939 ble det f.eks. funnet en mengde persiske pilspisser i området.
Slaget fikk imidlertid en mytisk betydning allerede i antikkens Hellas – spesielt for spartanerne, som brukte det til å styrke sitt rykte som overlegne krigere som aldri ga opp. Selv om spartanerne ikke kjempet alene, falt de andre greske krigerne ofte ut av fortellingen.
Utelatelsen har fortsatt frem til i dag, f.eks. i storfilmen «300» fra 2007, der bare spartanerne deltar i slaget.
Ikke bare spartanerne fortjener anerkjennelse