Mange av antikkens store tenkere figurerte i Rafaels berømte renessansemaleri «Skolen i Aten».

© Franks Valli/vatican.va
Sivilisasjoner - Grekere

8 grekere grunnla den moderne verden

Fundamentet for dagens vestlige kultur ble lagt i antikkens Hellas, der ideene til 7 menn og én kvinne til sammen staket ut kursen for den moderne verden.

1. Aleksander den store: Verdens erobrer

356-323 f.Kr.

Aleksander var 20 år gammel da han ble konge av Makedonia etter sin far, Filip 2. Det første han gjorde var å videreføre farens planer om å utvide riket mot øst.

Med verdens mest avanserte hær i ryggen bega Aleksander seg ut på et erobringstokt gjennom Lilleasia, Egypt og Persia.

Den unge kongen sikret seg lojalitet fra soldatene sine dels ved å utvise stor gavmildhet, og dels ved selv å kjempe i første rekke. Han var uvanlig fryktløs og pådro seg livstruende sår ni ganger.

Aleksanders rike vokste i rekordfart, og overalt hvor han kom, fikk han handelen til å blomstre ved å sette millioner av standardiserte sølvmynter i omløp. Med erobringene fulgte også en
utbredelse av hellenistisk kultur som endret verdenshistoriens kurs, og som stadig kan spores i dag.

Dette er han kjent for:

  • Erobret på bare elleve år nesten halvparten av den da kjente verden. På sitt største strakte Aleksanders imperium seg fra Adriaterhavet til India, over et areal på 5,2 millioner km2.

  • Grunnla under sine erobringer rundt 70 nye byer, og spredte kunnskapen om gresk filosofi og mytologi i Asia. Gjorde gresk til det nye verdensspråket.

  • Aleksander ble aldri beseiret i krig, og han regnes fortsatt som en av verdenshistoriens største militærstrateger. Militærakademier verden over underviser stadig i hans taktikk.

Aleksander spredte gresk kultur til store deler av verden.

© Shutterstock

2. Aristoteles: Antikkens allsidige geni

384-322 f.Kr.

I motsetning til de fleste andre store tenkerne i antikken, nøyde ikke Aristoteles seg med å fordype seg i et spesielt emne. Han kastet seg over vidt forskjellige felt, og uansett hva han foretok seg, så resulterte det i nøyaktige observasjoner og knivskarpe analyser.

Som 17-åring ble han elev ved Platons akademi i Aten, der hans skarpe intellekt raskt sikret ham en stilling som underviser. Aristoteles ble værende ved skolen i 20 år, selv om han ikke hadde noe særlig til overs for læremesterens idéverden; det fantes bare én virkelighet, mente Aristoteles, og tingene besto av form og materie.

Etter Platons død slo Aristoteles seg ned på øya Lesbos, der han begynte på fem års systematiske og svært omfattende biologistudier.

Senere vendte han tilbake til Aten og grunnla skolen Lykeion, som han utstyrte med et betydelig forskningsbibliotek. Store deler av undervisningen var, i motsetning til Platons akademi, åpen for offentligheten og gratis.

Aristoteles’ ideer om form, materie og formål påvirket århundrer senere kristendommen, og verkene hans fikk også god respons i Midtøsten. Multigeniets overlevende verk rommer én million ord, men han har trolig skrevet fem ganger mer enn det.

Dette er han kjent for:

  • Skrev omtrent 400 verk om alt fra logikk, teologi og psykologi til politikk, zoologi og matematikk. Mange av hans konsepter og kategori­seringer brukes fortsatt i den vestlige verdens tankegang.

  • Regnes som en av de største filosofiske og intellektuelle kapasiteter gjennom tidene. I flere århundrer etter hans død ble det ikke stilt spørsmålstegn ved hans observasjoner.

  • Var i tre år privatlærer for Aleksander den store.

3. Sokrates: Sannhetens fanebærer

469-399 f.Kr.

Filosofen Sokrates er blitt kalt den viktigste person i Vestens kulturhistorie ved siden av Jesus. Det revolusjonerende ved Sokrates var hans syn på

livet. Siden Homer hadde grekerne levd etter mottoet «hjelp din venn, og skad din fiende».

Sokrates mente visdom og rettskaffenhet var det samme, og at mennesker bare begår onde handlinger fordi de er uopplyste. Hvis alle virkelig kjente det gode, altså sannheten, ville ingen gjøre noe vondt.

Dette er han kjent for:

  • Hans idé om sannhet som moralsk ledestjerne revolusjonerte grekernes livssyn.

  • Sokrates godtok ingen opplysninger før han hadde etterprøvd dem. Den moderne verden står i gjeld til hans kritiske holdning og hans tro på at opplysning kan befri oss fra uvitenhet og fordommer.

  • Grunnla den fremdeles dominerende ideen om at personligheten sitter i sjelen, og at man kan pleie den ved å leve rettskaffent.

4. Pytagoras: Tallenes trollmann

Midten av 500-tallet til 494 f.Kr**. **

Ettertiden har tilskrevet Pytagoras en rekke oppfinnelser, fra «Pytagoras’ læresetning» til begrepene filosofi og kosmos.

Han hadde en unik evne til å forene vitenskap og mystikk, og mente at virkeligheten var analyserbar og bygd på tall. Matematikk var derfor nøkkelen til å forstå alt mellom himmel og jord.

Dette er han kjent for:

  • Kombinerte matematikk og åndelighet på en måte som fortsatt preger europeiske trossamfunn.

  • Innførte vitenskapelig tenkning i matematikken ved å avlede regler fra tallobservasjoner.

  • Lanserte teorien om at jorden er en planet som kretser rundt et sentralt punkt i universet. Det inspirerte senere Copernicus til hans teori om jordens kretsløp rundt solen.

Pytagoras utviklet blant annet læresetningen om den rettvinklede trekant.

© Bridgeman

5. Tukydid: Kildekritikkens stamfar

460-399 f.Kr**. **

Med bokverket Historia pekte Tukydid ut kursen for all senere historieskrivning. Han var i 424 f.Kr. en av Atens ti strateger – bystatens hærførere – og hadde fått i oppgave å hindre spartanerne i å overta handelsbyen Amfipolis.

Da han mislyktes i det, ble han bortvist fra Aten. Likevel skildret han nederlaget helt nøytralt i boken sin.

Dette er han kjent for:

  • Lanserte det moderne historiesynet ved å forkaste overnaturlige forklaringer og skjulte politiske agendaer, som til da hadde dominert historieskrivningen.

  • Formulerte oldtidens grundigste kildekritikk. Tukydid stolte bare på opplysninger som var blitt nøye ­belyst, og han var kritisk til øyenvitner.

  • Påviste hvordan man ved å analysere menneskelige svakheter, som frykt, ære og egoisme, kunne komme med pålitelige hypoteser om fremtidige hendelser.

6. Platon: Filosofiens mester

427-347 f.Kr.

Som ung hadde Platon egentlig planlagt en karriere som offentlig tjenestemann. Men et møte med filosofen Sokrates ble så skjellsettende for ham at han i stedet valgte å slutte seg til Sokrates’ krets av unge disipler.

I 387 f.Kr. – tolv år etter sin mentors død – stiftet Platon sin egen skole, Akademiet i Aten, forløperen til senere tiders universiteter.

Her underviste han kommende politikere og lovgivere, adelens sønner og nye generasjoner av store tenkere i etikk, retorikk og i hans egne ideer om den ideelle verden.

Platons forfatterskap påvirket ikke bare samtiden, men også ettertiden i en grad som aldri er sett verken før eller senere. Stort sett all filosofi og religion siden Platon har tatt utgangspunkt
i de banebrytende filosofiske rammene Platon formulerte.

Dette er han kjent for:

  • Var en pioner innenfor felt som etikk, vitenskapsteori, matematikk, metafysikk og politisk teori. Som filosofen Alfred North Whitehead uttrykte det i 1927: «De siste 2000 års europeiske filosofi kan best beskrives som fotnoter til Platon».

  • Platons ideer om sjelen og den ideelle verden hjalp senere skriftlærde fra forskjellige religioner med å skape et filosofisk trosgrunnlag. Jødedom, islam og særlig kristendom ble påvirket av platonismen.

  • Grunnla Akademiet, som overlevde i 900 år og regnes som verdens første høyere læreanstalt.

Platons skrifter hadde gjerne form av dialoger mellom Sokrates og kjente atenere.

© Getty Images

7. Homer: Humanismens grunnlegger

700-tallet f.Kr.

Poesi spilte en stor rolle i det antikke Hellas, og Homer var den altoverskyggende giganten. Aristoteles kalte ham «dikternes dikter», og Aleksander den store sov etter sigende med hans mesterverk «Iliaden» ved puten.

I over tusen år fungerte Homers episke dikt om grekernes beleiring av byen Troja som den greske verdens guide til alt fra moral via nasjonal identitet til militærvesen.

Dette er han kjent for:

Hans episke dikt «Iliaden» og «Odysseen» inspirerte store deler av litteraturen som kom senere.

Var primus motor for forestillingen om at man kan oppnå evig berømmelse ved å dø for en verdig sak. Det blåste liv i et konkurranseinstinkt som stadig preger den vestlige verden.

Grunnla humanismen ved å insistere på at ethvert menneske har sin egen verdighet. Mennesket ble dermed omdreiningspunktet i det vestlige verdensbildet.

8. Sapfo: Feministenes førstedame

612-580 f.Kr.

Sapfo var antikkens mest berømte kvinnelige dikter, og hylles fremdeles for sine enestående språkbilder.

I sin ofte erotisk ladete poesi likestilte hun kvinner og menn – litt av en bragd i en verden der kvinner ble betraktet som husholdersker og avlsmaskiner.

Dette er hun kjent for:

  • Er fremdeles et symbol for kvinner og homofile.

  • Inspirerte diktere over hele verden, fra Romerrikets Catullus til 1800-tallets Emily Dickinson.

  • Hennes fremstilling av kjærligheten var med på å skape middelalderens romantiske forestillinger.

Sapfo talte kvinnenes sak i en mannsdominert verden.

© Bibi Saint-Pol

Les også:

Grekere

Aristoteles: Filosofiens mester

5 minutter
Grekere

Historisk lynkurs: Hvem var filosofen Aristoteles?

4 minutter
Grekere

Turen går til: Antikkens Hellas

11 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!