Ent_sse16700/Allstar/Ritzau Scanpix
Alexander Colin Farrell

*Alexander* er en gigantisk skuffelse

Makkverket *Alexander* fremstår som en usammenhengende ørkenvandring uten fokus. Filmen vil heller fortelle en forfalsket historie om forbudt kjærlighet enn det som gjorde Aleksander til den STORE.

Aleksander den store ble konge over Makedonia i 336 f.Kr. Da var han bare 20 år gammel. På få år nedkjempet han det mektige Perserriket og sendte som første europeer sine hærer inn i det mystiske India.

Gjennom hele barndommen fikk Aleksander vite at han var en direkte etterkommer av sagnhelten Akilles, og den makedonske kongen prøvde alltid å leve opp til sagnheltens mantra om «Alltid kjempe for å være den beste og mest fremragende av alle», som det står i Iliaden.

Aleksander den store døde bare 33 år gammel – trolig av malaria – og hans unge liv inneholdt mer spenning, action og blodige intriger enn Homers samlede forfatterskap.

Derfor er det litt av en prestasjon at Oliver Stones storfilm Alexander fra 2004, som kan ses på Viaplay, sleper seg målløst av sted som et møllspist muldyr gjennom den persiske ørken.

VIDEO: Se traileren til *Alexander*

Video

Historiens vingesus blir fotnoter

Det er sjelden kjedelig når Oliver Stone kaster seg over historien. Både Platoon og Født 4. juli er medrivende antikrigsfilmer, og JFK, som handler om attentatet på John F. Kennedy, er en spennende konspirasjonsteori-thriller.

Historisk nøyaktighet må ofte vike for Stones egen politiske agenda, og det har gjort ham til en polariserende figur i Hollywood. Men underholdningen har vært satt i høysetet. Slik er det ikke i Alexander, som fikk tilnavnet Alexander den kjedelige i pressen.

Men filmen klarte likevel å skape strid. Spesielt skildringen av Alexanders homoseksuelle tendenser falt mange tungt for brystet. Flere kinoer i de amerikanske sørstatene nektet plent å vise filmen, og en gresk advokat truet med å saksøke Stone.

Alexander måtte ikke skamme seg over sin seksualitet

Aleksander Colin Farrell Jared Leto
© Intermedia Films

Filmen: Aleksander skjuler sin seksualitet

I visningskopien av Alexander har krigsherren et seksuelt forhold til yndlingsslaven Bagoas samt sin nære venn Hefaistion. Aleksander holder forholdene hemmelig av frykt for sitt omdømme.

Aleksander den store og Hefaistion
© Johann Heinrich Tischbein/Wikimedia Commons

Fakta: Ingen grunn til hemmelighetskremmeri

Homofili var utbredt, spesielt blant overklassen på Aleksander den stores tid. Menn som hadde sex med andre menn, ble ikke sett ned på, spesielt ikke hvis de var den som «ga» sex.

Debatten om Aleksander den stores seksualitet har rast i over hundre år. I dag er de fleste historikere enige om at han iallfall hadde et homoseksuelt forhold til evnukken Bagoas og muligens også et forhold til sin nære venn Hefaistion.

Samtidig hadde han også forhold til flere kvinner og var gift tre ganger. Hærføreren blir derfor ofte betraktet som bifil, men det er viktig å huske at våre seksuelle definisjoner ligger svært langt fra de gammelgreske. Det var ganske normalt å gifte seg med kvinner, men samtidig ha homoseksuelle forhold, spesielt tidlig i livet.

Der Stone mislykkes fullstendig, er når han gjør seksualiteten til en stor del av Aleksanders person og omdreiningspunkt for store deler av historien. I filmen er Aleksanders kone Roxane veldig sjalu på hans nære forhold til Hefaistion – men dette er tatt ut av løse luften.

Kone har endret hudfarge

Aleksander Colin Farrell
© Intermedia Films

Filmen: Krigsherrens kone er en mørkhudet skjønnhet

Aleksander gifter seg med Roxane fra Midtøsten. Ekteskapet møter en del motstand hos Aleksanders menn, for de betrakter henne som en mørkhudet barbar.

Aleksander den store og Roxane
© Wikimedia Commons

Fakta: Konen så helt annerledes ut

Navnet Roxane kommer av det iranske «rokh-shwan», som betyr «lyshudet profil». Hun kom enten fra Baktria eller Sogdiana i Sentral-Asia, og kildene beskriver henne som lyshudet.

Med det store fokuset på personlige relasjoner får filmen slett ikke forklart hvordan den makedonske kongen ble en av historiens største krigsherrer. I krigen mot perserne blir nesten alle de første store slagene ignorert, og vi ser ikke Aleksanders taktiske geni før i slaget ved Gaugamela, det mest avgjørende under krigen.

Men her viser filmen ganske riktig at han beseiret perserkongen Darius 3. ved å svekke persernes flanke og angripe den med sitt kavaleri, som han selv sto i spissen for. Men de mange andre nyvinningene innen militærstrategi som Aleksander sto for, får vi dessverre aldri se.

Merkelige aksenter er vanskelig å svelge

Filmens historiske troverdighet styrkes ikke av at skuespillernes aksenter er i hytt og vær. Tittelrollen spilles f.eks. av Colin Farrell med en irsk aksent som er tykk som nyskjenket Guinness-øl.

«Jeg skammet meg sånn», sa Farrell flere år senere om kritikken som haglet ned over hans prestasjon i filmen.

Løvehjelm var symbolsk

Aleksander Colin Farrell Løvehjelm
© Ent_sse16700/Allstar/Ritzau Scanpix

Filmen: Aleksander brukte «løvehjelm»

Aleksander den store bærer en hjelm formet som et løvehode med hanekam. Hjelmen er en hyllest til sagnhelten Herakles, som drepte en løve med bare nevene.

Aleksander den store med løvehjelm
© Gary Todd/Wikimedia Commons/Shutterstock

Fakta: Hjelmen ble ikke brukt i krig

Både på statuer og på mynter av krigsherren kan Aleksander den store ses iført et løvekranium. Ifølge den greske historikeren Plutark brukte krigsherren en vesentlig enklere jernhjelm i kamp.

Enda verre er Aleksanders mor, Olympias, som spilles av Angelina Jolie med en bisarr russisk aksent som er fullstendig blottet for logikk.

Siden filmen ble sluppet har Oliver Stone sagt at han i ettertid skulle ønske at han hadde hatt «mot til å si: ‘Hør, filmen er ikke klar’». Det gjorde han ikke, og resultatet taler dessverre for seg selv.

HISTORIES DOM: 2/6 STJERNER