Antikkens «House of the Dragon»: Kleopatras rike bygget på drap og incest

Den ptolemeiske epoken var en eneste lang jakttid med familiemedlemmer som byttedyr. Ingen kunne føle seg trygg.

Et annet av familiens kjennetegn var mangelen på oppfinnsomhet når de skulle gi barna sine navn. Alle de 14 mannlige herskerne fikk navnet Ptolemaios, og 7 av de kvinnelige herskerne het Kleopatra.

Og dessuten hadde familien en usunn hang til blodskam og innavl – brødre, søstre, fedre og mødre inngikk ekteskap uten at det senere var til hinder for at de tok livet av hverandre.

For hver generasjon ble ptolemeerne stadig mer handikappet av arvelige skavanker samtidig med at det moralske forfallet tiltok. Og i spillet om makten sto dynastiets kvinner på ingen måte tilbake for mennene.

Kort sagt, ptolemeerne var det nærmeste verdenshistorien noensinne har kommet den populære fantasy-TV-serien «House of the Dragon» – bare mange ganger villere.

Sønn startet incest-rike

I år 282 f.Kr. lå Ptolemaios 1. på dødsleiet i hovedstaden Alexandria. Den gamle kongen hadde levd et langt liv. 84 år var en sjelden gave for den tidligere hærsjefen i Aleksander den stores hær, og Ptolemaios kunne være godt fornøyd med livsverket sitt.

Han hadde ikke bare høstet stor heder i makedonernes hær, som hadde erobret hele regionen rundt det østlige Middelhavet på mindre enn 20 år. Han hadde også endt opp som konge i Egypt og hadde grunnlagt det ptolemeiske riket i faraoenes gamle land.

Nå var tiden kommet til å gi tronen videre til sønnen.

«Det er en større ære å være far til en konge enn å sitte på et kongerike», sa den gamle herskeren ifølge krønikeskriveren Marcus Justinus.

Familiens mangel på oppfinnsomhet skapte imidlertid en del kvaler, for siden sønnen også het Ptolemaios, ble det selvsagt vanskelig å skille sønn fra far.

Dermed ble sønnen tiltalt som «Kong Ptolemaios, sønn av Ptolemaios» – og dermed var problemet løst!

Til tross for navneforvirringen så fremtiden lys ut for dynastiet, men noen år etter den første Ptolemaios’ død meldte vanskelighetene seg.

Ptolemaios 2. hadde sikret arvefølgen med tre barn, men i år 275 f.Kr. vendte storesøster Arsinoe hjem til Alexandria etter to mislykkede ekteskap med forskjellige konger.

I bagasjen hadde hun en listig plan: Hun ville bli dronning igjen, og denne gangen sammen med broren.

Derfor anklaget hun dronningen, Ptolemaios 2.s kone, for forræderi. Den nesten viljeløse kongen skilte seg fra konen og sendte henne i eksil, og da søsteren foreslo ekteskap, gikk han straks med på det.

Fortidens faraoer hadde praktisert søster-bror-ekteskap, så landets egyptiske presteskap så vel som nikkedukkene ved hoffet bifalt ekteskapet.

Men blant Ptolemaios’ greske og makedonske undersåtter ble det incestuøse ekteskapet betraktet som en skandale. Og det ble ikke bedre av at kongen i all beskjedenhet lot seg hylle som en guddom med tilnavnet «Filadelfos» – «Søsterelskeren».

Den greske dikteren Sotades, som i likhet med mange andre grekere bodde i Ptolemeerrikets hovedstad Alexandria, skrev i et obskønt dikt om kongen at «du stakk lansen din opp i et vanhellig hull».

Ptolemaios 2. moret seg definitivt ikke over lyrikken. Etter ordre fra kongen endte dikteren sine dager i en blykiste som ble dumpet på havets bunn.

Kritikken forstummet, og søskenparet levde lykkelig videre hånd i hånd.

Fra nå av skulle livet ved det ptolemeiske hoffet bare bli enda mer bisart.

Konge sto bak familiemassakre

I 246 f.Kr. befant Ptolemaios 2. seg i livets høst. Kongen hadde klart å utvide sitt egyptiske rike – men nå hadde den gamle mannen blitt så overvektig og plaget av sykdom at han måtte bæres rundt.

Han iakttok misunnelig de friske tiggerne som snorket i fillene sine på stranden.

«Tenk så ynkelig en konge jeg er siden jeg ikke er en av disse mennene», sutret kongen før dødens mørke senket seg over ham.

Tronarvingen Ptolemaios 3. med kallenavnet «Euergetes» – «Velgjøreren», var Ptolemaios 2.s sønn fra første ekteskap og dermed ikke et produkt av innavl.

Han var gift med halvsøskenbarnet Berenike, datter av herskeren av Kyrene – en bystat i dagens Libya. Hun var blitt enke etter at hun fikk sin mann og mor drept. Årsaken var at hun hadde funnet de to i seng sammen.

Nyheten fra Kyrene gjorde innbyggerne i Alexandria veldig imponert over den kommende dronningen:

«En praktfull forbrytelse som vant deg din prins», kvitret dikteren Kallimakhos.

Ptolemaios 3. og Berenikes ekteskap og regjeringstid ble da også blant rikets mest vellykkede. Deres største ugjerning var at de fikk sønnen Ptolemaios 4.

Den fjerde Ptolemaios var et monster. Han var 20 år da han overtok tronen etter farens død i 222 f.Kr., men ifølge kildene var han mest interessert i å drikke og more seg.

«Han forvaltet sitt styre som om det var en evig fest», skriver forfatteren Polybios.

Hoffet manipulerte ham så lett at kongens mor, enkedronning Berenike 2., rev seg i håret over sin førstefødtes tåpeligheter.

Snart gikk det rykter om at Berenike planla å erstatte Ptolemaios med lillebroren Magas. Ryktene fikk Ptolemaios 4. til straks å sette i gang en blodig utrenskning.

Først ble kongens onkel likvidert, og så var det bror Magas tur. Han ble skåldet til døde i badekaret sitt. Til slutt gjorde en porsjon gift det av med mor Berenike.

Etter dette tok Ptolemaios 4. kallenavnet «Filopater» – «Faderelskeren», muligens fordi faren var et av de få familiemedlemmene han ikke hadde drept.

Året etter familiemassakren giftet Filopater seg med storesøsteren Arsinoe 3., og søskenparet fikk snart en liten tronarving som naturlig nok fikk navnet Ptolemaios.

Brødre kjempet om makten

Philopaters styre endte som det hadde begynt: morderisk. Kongen døde av drukkenskap bare 39 år gammel. Men hans nærmeste, rådgiveren Sosibios og ministeren Agathokles, holdt dødsfallet hemmelig. De fryktet at dronning Arsinoe 3. skulle ta makten, og fikk henne tatt av dage i det stille.

Først da morderne hadde sikret seg full kontroll over styret, kunngjorde Agathokles de to dødsfallene med krokodilletårer i øynene og utropte den nye regenten, den mindreårige Ptolemaios 5.

Ingen trodde på Agathokles’ forklaringer om dronningens «naturlige død», og etter en kort borgerkrig stormet innbyggerne i Alexandria palasset.

Her ble Agathokles drept, og folkemengden banket søsteren, konen og barna hans til døde i slottsgården.

«Hver gang en av dem falt, ble vedkommende revet i stykker lem for lem», forteller forfatteren Polybios forferdet.

I 197 f.Kr. ble Ptolemaios 5. endelig offisielt kronet. Han var bare 14 år og døde bare 15 år senere, så det var begrenset hvilken ugagn den innavlede gutten klarte å prestere. Hans viktigste handling som regent var å gifte seg med Kleopatra 1. fra Selevkideriket øst for Egypt.

Paret fikk en liten Kleopatra og to små Ptolemaoiser som viklet seg inn i et grotesk trekantdrama som voksne. Den eldste sønnen endte som nummer seks i kongerekken, og da han skulle finne seg kone, pekte han tradisjonen tro på søsteren Kleopatra.

Da Ptolemaios 6. og Kleopatra 2. overtok tronen i 170 f.Kr., fikk de noe ukonvensjonelt selskap av lillebroren. Tanken var at søskenflokken skulle forene Egypt, men det motsatte skjedde.

Lillebror Ptolemaios spiste og drakk dagen lang, og etter hvert som magen vokste, spottet aleksandrinerne ham med kallenavnet «Fyskon» – «Kulemage». Hans appetitt på makt var også gigantisk, og snart røk brødrene i tottene på hverandre.

Kulemage tapte maktkampen og måtte nøye seg med å styre den vestlige utkanten av kongeriket, mens Ptolemaios 6. styrte selve Egypt. Men til Kulemages hell – og Egypts ulykke – døde storebror Ptolemaios 6. under et slag i år 145 f.Kr.

Kulemagens blodige bryllup

Brorens død var en velsignet nyhet for Kulemagen. Den dvaske lillebroren så nå en mulighet til å få herske over hele riket.

Men da han nådde Alexandria, var enkedronning Kleopatra 2. i full gang med å få sønnen sin innsatt som Ptolemaios 7. slik at mor og sønn kunne regjere sammen.

Det er uklart om lille Ptolemaios 7. rakk å bli kronet – guttens regjeringstid ble under alle omstendigheter kort. Kulemagen overtalte enkesøsteren til å gifte seg med ham slik at de to heller kunne styre sammen.

Men Kulemagen hadde planlagt et grusomt bryllup, hvor han en gang for alle ville sørge for at nevøen aldri mer kunne sikle etter tronen.

«På sin egen bryllupsdag drepte han den unge mannen midt under festlighetene og bryllupsritualene. Deretter la han seg i søsterens seng mens hennes sønns blod fortsatt dryppet av ham», forteller krønikeskriveren Justinus.

Kleopatra 2. kunne også glemme løftet om å herske sammen. Kulemagen styrte Egypt egenrådig som Ptolemaios 8. fra 144 f.Kr.

Kongen fikk snart nok av å dele seng med storesøster, som etter hvert var blitt over 40 år. I stedet falt hans øyne på hennes og storebrorens datter, Kleopatra 3., som slett ikke var avvisende.

De to ble gift selv om Kulemagen allerede var gift med sin nye kones mor. Men kongen orket ikke å la seg skille, så nå hadde han hele to koner med blodsbånd.

Ifølge forfatteren Athenaios var Ptolemaios 8. nå så feit at «selv de lengste armer ikke kunne nå rundt magen». Og det ble ikke bedre av at kongen alltid tok imot gjester iført nesten gjennomsiktige klær.

Til slutt hadde aleksandrinerne fått nok av kongen, som måtte flykte i eksil på Kypros sammen med den yngste av sine koner. Den eldste, Kleopatra 2., tok i stedet over som midlertidig hersker.

Dette sviket gjorde Kulemagen så rasende at han som hevn fikk den sønnen de hadde sammen, henrettet.

«Han fikk liket partert og lagt i en kasse, som han forærte moren på guttens fødselsdag», skriver Justinus.

Hele Egypt pustet derfor lettet ut da kongens tunge kropp endelig ga opp i 116 f.Kr.

Kleopatraer gikk løs på hverandre

Ptolemaios 8. Kulemagen hadde i alt fem barn – to gutter og tre jenter – som alle hatet hverandre. Dermed var dynastiets intriger sikret for mange år fremover, men nå med familiens kvinner i spissen.

Kulemagens første kone, Kleopatra 2., døde kort tid etter ham. Og i sitt testament hadde han gitt enkedronning Kleopatra 3. i oppgave å velge hvilken av parets to gutter som – sammen med henne selv – skulle styre Egypt: Ptolemaios eller Ptolemaios?

Kleopatra 3. så størst potensial i sin yngste sønn. Men hæren og folket foretrakk storebroren, og dronningen gikk med på det. Derfor ble den førstefødte sønnen offisielt kronet som Ptolemaios 9. i 116 f.Kr.

Folket ga ham straks kallenavnet «Kikert» – trolig fordi han hadde arvet farens kortvokste, runde fasong.

Kikert hadde flere år før blitt gift med søsteren Kleopatra 4., som klaget høylytt over at moren skulle styre riket sammen med Kikerten.

Forholdet mellom mor og datter ble så giftig at enkedronningen overtalte Kikert til å skille seg og i stedet gifte seg med lillesøsteren Kleopatra Selene.

Den vrakede Kleopatra 4. var rasende og reiste til Selevkideriket der hun møtte sitt endelikt. Her var storesøster Tryfaena dronning, og da Kleopatra blandet seg i rikets pågående arvestrid, sendte Trypfaena soldater for å drepe lillesøster, selv om hun hadde søkt tilflukt i et tempel.

«Da soldatene ikke kunne slepe henne ut, hogg de hendene av henne mens hun klamret seg til statuen av gudinnen», skriver Justinus.

Folket lynsjer Ptolemaios 11.

Det gikk heller ikke etter oppskriften hjemme i Egypt. Etter at Kleopatra 4. forsvant, styrte enkedronning Kleopatra 3. riket uten å involvere sønnen Kikert, selv om han var hennes medhersker.

Da sønnen klaget, klekket enkedronningen ut en snedig plan: Hun satte ut et rykte om at sønnen ville henne til livs, og snart stimlet sinte borgere sammen foran palasset i Alexandria.

«Død over mor-dreperen!» skrålte folkemengden, enda kongen ikke hadde gjort noe som helst.

Kikert fryktet for livet og flyktet til Kypros. Deretter fikk den skruppelløse enkedronningen innsatt yndlingssønnen, Kikerts lillebror, som Ptolemaios 10.

Den beslutningen skulle vise seg å bli fatal, for Ptolemaios 10. var enda mer maktsyk og bedragersk enn moren, og som takk for at hun hadde gjort ham til konge, fikk han enkedronningen likvidert i 101 f.Kr.

Etter dette giftet han seg med storebror Kikerts datter, Berenike 3. Folket nærte imidlertid et inderlig hat til kongen, og i år 88 f.Kr. kjeppjaget de ham ut av landet.

I stedet kom sønnen Ptolemaios 11. til tronen. Han giftet seg straks med stemoren, dronning Berenike 3. Den unge kongen ble imidlertid fort lei av sin middelaldrende kone.

Etter bare 19 dager drepte han stemoren. Men den unge kongen hadde fatalt undervurdert dronningens popularitet blant innbyggerne i Alexandria.

De hadde fått nok av gale herskere som drepte hverandre i hytt og pine. En rasende folkemengde sparket inn dørene til palasset, og godt hjulpet av hoffets vakter sporet de opp Ptolemaios 11.

Skrikene fra den livredde kongen runget gjennom de høyloftede gangene da folkemengden slepte ham ut av palasset og videre ut til byens idrettsplass. Her ble Ptolemaios 11. hakket i hjel mens tilskuerne jublet.

Bastardkonge bestikker Cæsar

Lynsjingen av Ptolemaios 11. i 80 f.Kr. var et klart forvarsel om det ptolemeiske rikets begynnende sammenbrudd, men i realiteten hadde sokkelen under riket begynt å slå sprekke flere tiår før.

Under ptolemeernes interne rivalisering hadde familiemedlemmene gang på gang søkt støtte hos stormakten Roma på den andre siden av Middelhavet, men de romerske senatorene tok seg godt betalt, og det gikk rykter om at de også vurderte å gjøre riket til en romersk provins.

Frykten for romernes planer fikk aleksandrinerne til å erstatte den drepte kongen med en usedvanlig kandidat: Ptolemaios 12., som inntok tronen i 80 f.Kr., var et av avdøde Ptolemaios Kikerts uekte barn.

Utnevnelsen var ikke godkjent av Roma, så «bastarden», som noen borgere ondskapsfullt kalte den nye kongen, visste at han måtte holde seg på god fot med romerne for å bli sittende på tronen.

Derfor sørget Ptolemaios 12. for å føye Roma, og han kvidde seg ikke for å spille høyt spill. Han hevet skattene i Egypt og brukte enorme summer på å bestikke romerske politikere.

I 59 f.Kr. betalte han sågar den mektige romerske generalen og konsulen Julius Cæsar 6000 talenter – det tilsvarte Egypts samlede årsinntekt – for å overtale det romerske senatet til å sette ham på listen over Romas spesielt nære venner og allierte.

Cæsar holdt ord, og mens den mektige romeren badet i Egypts gull- og sølvmynter, ble Ptolemaios’ status som konge av Egypt sementert.

Bastardkongen fikk fem barn med sin kone Kleopatra 5. To av dem ble konger, men det var hans eneste datter som skulle bli en av historiens mest markante skikkelser.

Kleopatra fikk Romas mektigste i sitt garn

I sitt testament ga Ptolemaios 12. makten videre til sin eldste sønn, Ptolemaios 13., i år 51 f.Kr. Faren hadde med vanlig ptolemaisk logikk allerede utpekt den unge kongens dronning: storesøster Kleopatra 7.

Fra første stund stjal den senere så berømte Kleopatra all oppmerksomheten med sitt vinnende vesen og sine store talegaver.

Den romerske historikeren Dio Cassius beskriver Kleopatra som «en kvinne av overveldende skjønnhet», mens grekeren Plutark sier at «hun skiftet ubesværet til det språket hun ville».

Derfor ble lillebror Ptolemaios 13. – en pjokk på bare 11 år – redusert til suppleant i søskenparets styre. Men barnekongens riksforstander, evnukken Potheinos, var fullstendig upåvirket av Kleopatras sjarm.

Potheinos ønsket å få ryddet dronningen av veien for å styrke sin egen makt, og i år 49 f.Kr. overtalte han Ptolemaios 13. til å styrte sin søster.

Kleopatra måtte flykte til Syria, der hun rasket sammen en broket hær. Nå ville hun reise hjem og knuse broren, men før en borgerkrig brøt ut for alvor, stevnet Julius Cæsar inn i Alexandria med flåten sin.

Cæsar aktet å få søskenparet til å begrave stridsøksen i ørkensanden, men Kleopatra hadde lagt en plan.

Ptolemaios 13. hadde sørget for at Cæsar og Kleopatra ikke kunne møtes, ved å sette ut vakter foran romerens gemakker. Så Kleopatra måtte skjule seg i et gulvteppe og la seg smugle inn til Cæsar.

Med sans for en dramatisk entré rullet hun ut av teppet foran ham.

«Det sies at Kleopatras påfunn var det som først gjorde Cæsar betatt av henne, for hun viste seg som en dristig og flørtende kvinne», skriver Plutark.

Kleopatra fikk raskt lokket Cæsar i seng, og med den mektige romerens hjelp vant hun tilbake makten i Egypt.

Mens evnukken Potheinos ble henrettet, druknet lillebror Ptolemaios 13. ganske beleilig i Nilen.

Dynastiet ender med selvmord

Kleopatra ble gjeninnsatt som dronning og giftet seg med sin yngste bror, den 12 år gamle Ptolemaios 14.

Offisielt regjerte søsknene i fellesskap, men det var nok en gang storesøster som bestemte – bortsett fra når hun var på et av sine faste besøk i Roma, der hun møtte elskeren sin, Cæsar.

Sommeren 47 f.Kr. fødte Kleopatra en ny liten Ptolemaios, nå med romersk blod i årene. Han fikk kallenavnet «Cæsarion» etter faren.

Den nye tronarvingen var dårlige nyheter for Ptolemaios 14. Bare tre år senere måtte han late livet – muligens forgiftet av Kleopatra, som straks utnevnte sin tre år gamle sønn til medregent.

Da Cæsar ble myrdet i Roma samme år, kastet Kleopatra seg i stedet i armene på hans nestkommanderende, Marcus Antonius, som var blitt Romas sterke mann etter Cæsars død.

Antonius falt pladask for Kleopatra, som benyttet anledningen til å forlange en tjeneste. Søsteren Arsinoe var den eneste av søsknene hennes som fortsatt var i live, og dermed utgjorde hun en trussel mot Kleopatras styre.

Dronningen overtalte derfor sin nye elsker til å få søsteren tatt av dage.

Men i det lange løp kunne heller ikke Antonius’ sterke armer og innflytelse beskytte dronningen og Ptolemeerriket. I 31 f.Kr. tapte han maktkampen mot Octavian – den senere keiser Augustus.

Kleopatra prøvde å redde sitt eget skinn og riket sitt ved å bestikke Octavian, og da det ikke førte frem, forsøkte hun å forføre romeren. Men den etter hvert middelaldrende dronningen hadde endelig møtt sin overmann. Verken tårer eller smiger rørte ham i det minste.

«Hun fascinerte sin tids to største romere, men hun gikk under på grunn av den tredje», skrev Dio Cassius.

Da dronningens sedvanlige overtalelsesevner sviktet, tok hun sitt eget liv. Ifølge overleveringen lot Kleopatra en slange bite seg.

Bare noen få uker senere henrettet Octavian den nå 16 år gamle Cæsarion, og dermed var Ptolemeerrikets skjebne beseglet.

Etter 275 vanvittige år med den ene galningen etter den andre på tronen ble Egypt en del av det keiserlige Romerriket.