Aristoteles: Filosofiens mester

På en smal halvøy i det nordlige Hellas skjuler den fjellrike naturen noen få, forvitrede ruiner av en gammel kystby. Grekerne har mange flere både flottere og bedre bevarte fortidsminner. Likevel er restene av Stagira noe helt spesielt. Her nemlig ble Hellas' intellektuelle fyrtårn, Aristoteles, født for nesten 2400 år siden. Hele den vestlige filosofi og tankesett – vår måte å tenke og oppfatte verden på – ville­ ikke vært den samme hvis ikke han hadde levd.

Privilegert oppvekst

Aristoteles ble født i år 384 f.Kr., og allerede fra begynnelsen av lå det i kortene at gutten kom til å nå langt i livet. Faren gjorde tjeneste som livlege for den makedonske kongen, og familien hadde i generasjoner arbeidet som leger ved hoffet. Aristoteles vokste derfor opp under privilegerte forhold sammen med Makedonias adelige barn og fikk den beste utdannelsen tiden kunne tilby.

Det ble snart lagt merke til at livlegens sønn hadde helt usedvanlige evner innenfor stort sett alle intellektuelle disipliner. Fysikk, biologi, psykologi, filosofi, matematikk – alt interesserte den unge grekeren, som sugde kunnskap til seg i en slik grad at de som underviste ham til slutt måtte gi­ opp – de hadde ganske enkelt ikke noe mer å lære ham.

18 år gammel ble Aristoteles sendt til Aten for å studere på den ledende skolen i hele den antikke verden, Platons­ akademi.

Uenig med Platon

Tiden på akademiet ble Aristoteles' gjennombrudd. Platon hadde vært filosofen Sokrates' elev, og hans skole var den første institusjonen for høyere lærdom i den vestlige verden. Aristoteles utmerket seg raskt som en av filosofens beste elever, og Platon kalte ham ærbødig for «fornuften».

De to mennene var imidlertid langt fra enige om alt. Aristoteles så det som sitt mål å forklare den fysiske verdens grunnprinsipper ved blant annet å undersøke gjenstander og fenomener. Platon så derimot den fysiske verden som et skyggebilde av den åndelige verden, som var mål for hans filosofiske ideer.

Da Platon døde i 347 f.Kr., var det derfor ikke Aristoteles som overtok skolen, men en av filosofens andre elever. Like før hadde den nå 37 år gamle Aristoteles forlatt Aten og bosatt seg på øya Lesbos, der han for alvor­ gikk i gang med å undersøke­ naturen.

Med enorm energi satte han seg fore å studere øyas botanikk og ikke minst dyrelivet i Egeerhavet. Hver en plante og hvert et havdyr ble inngående un­dersøkt,­ og studiene gjorde­ Aristoteles til en av zoologiens­ pionerer.

Aristoteles visste alt

I 343 f.Kr. ble Aristoteles kalt til Makedonia, der han fikk i oppgave å utdanne den makedonske kongens sønn, den senere Aleksander den store. Aristoteles underviste kongesønnen i både retorikk, naturvitenskap og politikk, og fikk på den måten innflytelse på den unge makedonerens stormfulle liv.

Tre år senere vendte Aristoteles tilbake til Aten, der han i 335 f.Kr. grunnla sin egen filosofiskole, Lykeion. Her samlet han det første egentlige­ forskningsbiblioteket i den vestlige verden. Og det var som leder av Lykeion at han utarbeidet en rekke av sine viktigste verker.

Aristoteles satte seg inn i praktisk talt alle emner som opptok samtiden og etablerte den grunnleggende metoden som stort sett alt vitenskapelig arbeid i Europa i ettertid er basert på.

Hans filosofiske tanker om blant annet etikk, moral og teologi spredte seg til Midtøsten og fikk avgjørende betydning for utviklingen av kristendommens og islams etikk. Og filosofens vitenskapelige teorier innenfor astronomi, zoologi, anatomi og fysikk skulle dominere stort sett all intellektuell tankegang i Europa helt frem til 1600-tallet.

Filosofens enorme spennvidde har fått enkelte forskere til å mene at Aristoteles visste alt som var verdt å vite, og at ingen siden har kunnet måle seg med ham.

Flyktet for å redde livet

I år 323 sluttet Aristoteles’ karriere i Aten da Aleksander den store døde under sitt felttog i øst. Aten hadde vært under makedonsk herredømme, men nå øynet bystatens borgere en mulighet for å vinne friheten tilbake. På grunn av Aristoteles' nære forhold til det makedonske kongehuset begynte stemningen derfor å bli stadig mer fiendtlig.

Til slutt måtte Aristoteles flykte ut av byen. Han visste bare altfor godt hvordan atenerne 76 år tidligere hadde henrettet filosofen Sokrates: «Jeg vil ikke tillate atenerne å forbryte seg to ganger mot filosofien», kommenterte Aristoteles tørt.

Den gamle filosofen dro derfor til familiens landsted i Nord-Hellas. I 322 f.Kr. døde han av naturlige årsaker – 61 år gammel.

LES OGSÅ: Arkimedes' genistreker slo romerne