Hvor langt kan en nasjon gå for å redde sin kulturarv fra ødeleggelse? Det var spørsmålet som greske opprørere sto overfor under sin kamp for frihet på begynnelsen av 1800-tallet. Grekernes svar var: veldig langt.
I 363 år hadde Hellas vært en del av de osmanske sultanenes imperium, men i 1821 skylte en bølge av frihetstrang inn over grekerne. Deres kamp for uavhengighet fant sted blant ruinene av antikkens mest kjente byggverk, og det skapte problemer da opprørerne omringet Athen i april 1821.
Byens osmanske garnison forskanset seg på Akropolis, og derfra skjøt den på grekerne.
De beleirede fikk noen ukers pusterom da nye osmanske hærenheter nådde frem og jaget grekerne på flukt, men da den osmanske hovedstyrken dro videre i juli, gjenopptok grekerne beleiringen.
Ruiner av greske søyler avslører hullet som ble fylt med bly i antikken.
Etter seks måneder var osmanene i ferd med å gå tomme for ammunisjon og begynte å herje Akropolis på jakt etter bly for å smelte om til gevær- og kanonkuler.
Antikke søyler ble felt
Dessverre inneholdt grekernes antikke søyler bly. Akropolis’ templer ble oppført som et byggesett: En søyle besto av flere deler som ble holdt sammen av bronse- eller jernklemmer i midten.
For å forankre klemmene hadde antikkens grekerne helt bly ned i steinenes hulrom, og nå jaktet osmanene på denne ressursen – uten å skjele til Akropolis’ historiske betydning.
Grekerne ble forferdet, og arkeologen Kyriakos Pittakis foreslo å sende ammunisjon til osmanene for å få dem til å stanse blyjakten. Forslaget hans ble vedtatt og ammunisjonen levert. Med gaven fulgte det angivelig en lapp med teksten: «Her er kulene – la søylene være i fred!»
Like etter måtte osmanene likevel overgi seg.