Grekerne i oldtiden var smittet med ebola

Pestutbrudd var sannsynligvis ebola

Ifølge ny forskning var et pestutbrudd i oldtidens Hellas i virkelighet en forekomst av ebola. Det mener professor i sykdommer og historie, Powel Kazanjian ved universitetet i Michigan, som har undersøkt tidlige sykdommer og sett dem i sammenheng med vår tids tilfeller av ebolautbrudd.

Symptomene peker i den retningen

Pestutbruddet fant sted i Aten i 430 f.Kr., herjet i byen de neste fem årene og tok på den tiden livet av en tredel av byens befolkning. Grekerne var blant annet plaget av feber og hodepine, var utmattet og hadde intense magesmerter forårsaket av oppkast.

Den berømte samtidshistorikeren Thukydid, som selv overlevde sykdommen, har beskrevet sine smittebefengte bysbarn som så dehydrert at de forgjeves stupte ned i byens brønner for å slukke tørsten, og at sykdommen ofte endte med i døden mellom dag syv og dag ni.

"Thykydids levende beskrivelser har fått nåtidens historikere og leger til å se på sammenhengene mellom tidligere epidemier og de sykdommene vi kjenner til i dag", sier Kazanjian til Live Science.

Basert på en sammenligning mellom symptomene på vår tids ebolasmittede og de syke grekerne i 430 f.Kr. mener Kazanjian at det er snakk om den samme sykdommen.

Dukket opp med tjenerne

Ifølge Powel Kazanjian oppsto også sykdommen som plaget Aten et sted sør for Egypt - på samme måte som dagens ebola. Han konkluderer derfor med at afrikanere som dro til Hellas for å arbeide som tjenere eller slå seg ned som bønder, var sykdommens smittebærere.

Flertallet av eksperter hevder at det første ebolatilfellet ble registrert i Sentral-Afrika i 1976, men forskere har tidligere funnet DNA i både rotter og mus, som tyder på at det første ebolatilfellet fant sted for over 20 millioner år siden.

Den seneste ebolaepidemien er det til dato største utbruddet av sykdommen. Ifølge Verdens Helseorganisasjon har flere enn 27 000 mennesker vært smittet av sykdommen. Av disse var det nesten 11 200 som bukket under for den.