Mange drømmer i dag om å unnslippe hamsterhjulet – i overført betydning vinke farvel til stress og jobbens sure monotoni. Tilbake i antikken måtte hamsterhjulet forstås helt bokstavelig. Uten det hadde romerne aldri klart å bygge de imponerende bygningene som fortsatt pryder store deler av Europa.
Det har blitt sagt om romerne at de ikke var spesielt nyskapende. Til gjengjeld var de i stand til å lære av folkeslagene de underla seg med våpenmakt.
Kranen er et utmerket eksempel. Den ble oppfunnet av grekerne, lenge før Romerriket vokste seg stort og mektig.
Grekernes kran fungerte med en talje som kunne dra og slakke tauet som holdt steinblokken. Med fire mann til å betjene vinsjen kunne kranen løfte tre tonn. Romerne fant imidlertid på å erstatte vinsjen med et stort hamsterhjul.
Opp mot en tredjedel av Romerrikets innbyggere var slaver. Mange av dem slet på byggeplasser.
På grunn av sin store diameter hadde hjulet langt større mekanisk kraft, noe som betydde at to mann kunne løfte seks tonn. Den forbedringen fikk enorm betydning.
Blinde trampet løs i hamsterhjulet
I det gamle Egypt måtte det 50 mann til for å flytte en steinblokk som veide 2,5 tonn. Med den såkalte polypastonen, som kranen med hamsterhjulet ble kalt, klarte 2 menn å løfte mer enn dobbelt så mye.
Til tross for det teknologiske fremskrittet var ikke polypastonen en fornøyelse å betjene. Arbeidet med å trampe rundt inne i hamsterhjulet var anstrengende og farlig. Romerne overlot derfor jobben til slaver.
Maskinen gikk ofte i stykker, og når den sto på kanten av en mur, en kai eller en klippe, hendte det ofte at den veltet og tok mannskapet med seg ned i dypet. Blinde slaver ble derfor ofte satt til arbeidet fordi de ikke kunne se hvor farlig oppgaven var.
Polypastonen var i bruk fra ca. 230 f.Kr. til Romerrikets fall på 400-tallet e.Kr., men teknikken ble gjenoppdaget i middelalderen da hamsterhjulskranen bidro til å reise Europas katedraler.