Aristoteles: Liv og levnet
Født i: Stagira i Hellas.
Studier: Filosofi ved Platons akademi i Aten. Selvstudier i zoologi, botanikk og andre former for naturvitenskap.
Jobb: Filosof, naturvitenskapsmann, lærer og politisk tenker.
Mest kjente verker: Boken Politikken, om hvordan det er best å organisere en stat.
Sivilstatus: Gift og far til to eller tre barn.
3 høydepunkt for Aristoteles
Den vitebegjærlige Aristoteles sugde raskt til seg lærdom. Den fikk han fra læremestre ved det makedonske hoffet, der Aristoteles’ far var ansatt som livlege.
Som 18-åring ble Aristoteles sendt til Aten. Her studerte han hos den berømte filosofen Platon. Filosofen ble så begeistret for eleven at han ga ham tilnavnet «Fornuften».
I 343 f.Kr. trengte den makedonske kongen en lærer til sønnen Aleksander, den senere Aleksander den store. Aristoteles var glad og stolt over å bli utnevnt til jobben.
...Og en nedtur
Aristoteles fryktet for sitt liv da opprør ulmet i Aten etter makthaveren Aleksander den stores død i 323 f.Kr. Filosofen måtte flykte ut av byen og døde bitter året etter.
Aristoteles: De viktigste tankene
- Verden måtte undersøkes!
Før Aristoteles mente tenkere at ideer var viktigere enn den virkelige, fysiske verden. Noen hevdet at omgivelsene ikke eksisterte, men bare var tankespinn.
Aristoteles mente at all vitenskap begynte med undersøkelse av den fysiske verden, for eksempel solens og månens bevegelser.
Alt foregår etter en plan
Verden forandrer seg hele tiden, men ingenting skjer tilfeldig. Når planetene beveger seg regelmessig over himmelen, og solen står opp hver dag, skyldes det at alt i universet blir styrt av det guddommelige.
For Aristoteles er gud imidlertid ikke et vesen som handler og griper inn i verdens gang, men et prinsipp som sørger for stabilitet og likevekt.
Mennesker er politiske dyr
Politiske fellesskap er naturlige for mennesker, for bare på den måten kan de oppnå sine mål, sier Aristoteles. Det viktigste målet for politikken er å oppnå størst mulig rettferdighet. Staten skal derfor beskytte både rike og fattige.
Alle frie menn skal være med på å bestemme hvordan staten skal innrettes. Men alle skal ikke ha like mye å si.
Filosofer og andre lærde skal ha hoveddelen av makten, for de har mest politisk forstand.
Vanlige mennesker, som for eksempel bønder, skal imidlertid ikke stenges ute, fordi deres erfaringer og meninger også kan være verdifulle.
Ved å trekke inn de forskjellige samfunnsklassene i beslutningene vil staten øke den samlede mengden kunnskap og på den måten bli i stand til å treffe bedre beslutninger.
Staten bør dessuten være selvforsynende, mente Aristoteles. Selvforsyning vil gjøre staten uavhengig av omverdenen og styrke samholdet mellom borgerne.
Aristoteles skapte verdens første forskningsbibliotek – et konsept som senere ble kopiert blant annet i Alexandria.
Aristoteles fikk innflytelse på naturvitenskapen
... da han systematisk samlet inn kunnskap om for eksempel naturen og dyrelivet.
Før Aristoteles hadde vitenskapsfolk utviklet teorier basert bare på tanker, og uten å undersøke den virkelige verden. Aristoteles’ metode dannet grunnlag for moderne vitenskap og brukes ennå i dag.
De færreste vet om Aristoteles at...
... han ivrig studerte fugleegg som han fant på den greske øya Lesbos. Ved å dissekere eggene kunne han følge fuglefosterets utvikling i alle stadier.
Til da hadde vitenskapen ment at fostre var ferdigutviklet fra starten, og bare skulle vokse. Den ideen kunne Aristoteles nå motbevise med sine studier.