Oldtidens Hellas var bebodd av hundeelskere. Grekernes kjærlighet til menneskets beste venn er bl.a. avbildet på gamle vaser og kommer til uttrykk i skriftlige kilder – bl.a. Homers Iliaden.
Hunder ble beundret for sitt mot og sin troskap, og blant favorittene var mastifflignende vakthunder og raske greyhound-aktige raser som ble brukt til jakt.
Grekerne hadde også små skjødehunder som spiste ved bordet og ble kost med.
Hunder er avbildet på et stort antall greske vaser.
Kjærligheten til hunder ses blant annet på de mange hundegravene som arkeologene har funnet. Teksten på en av gravene lyder:
“Jeg var Rhodopes glede. De som lekte med meg kalte meg elskede Stephanos. Rhodope felte tårer da jeg gikk bort og begravde meg som et menneske.” Katten derimot hadde trange kår i Hellas.
I motsetning til oldtidens egyptere og romere var grekerne ikke særlig begeistret for katter, som i noen kretser ble assosiert med Hekate, en uhyggelig gudinne for mørke, død og trolldom.
De fleste grekere holdt seg derfor langt unna, og kattens normale oppgave med å fange mus og rotter ble i stedet ivaretatt av kjæle-slanger og tamme ildere.