Hvem var filosofen Platon?

Platon: Liv og levnet

Født i: Aten i Hellas

Studier: Studerte hos tidens kjente filosofer, inkludert Sokrates, som Platon utviklet et nært vennskap med.

Jobb: Filosof, forfatter, privatlærer og veileder

Mest kjente verker: «Staten» (ca. 380 f.Kr.) og «Apologien», også kjent som «Sokrates’ forsvarstale» (ca. 400 f.Kr.) 

Sivilstatus: Ugift

Tre høydepunkt for Platon

• Platon nøt studentlivet. Som ung lyttet Platon ivrig til tidens store tenkere. Livet hans var ifølge filosofen Apulejus fylt med «hardt arbeid og kjærlighet til studiene».

  
  

• Som 40-åring opprettet Platon Vestens første akademi. Stedet tiltrakk seg lærde fra fjern og nær, og dannet modell for frem­tidens europeiske universiteter.

  
  

• Platon ble en fetert privatlærer. På sine eldre dager ble Platon til og med hyret til å undervise og veilede Dionysios, den unge arvtageren til tronen i bystaten Syrakus.

...Og en nedtur

• Tyrannisk hersker satte Platon i knipe. Platons elev kong Dionysios endte som en tyrann. Han solgte til og med filosofen som slave. Platon ble reddet da en venn kjøpte ham fri.

Platon: De viktigste tankene

• Den sanne virkeligheten fins!
  På Platons tid mente filosofene at den objektive virkeligheten ikke fantes. Alt avhenger av øyet som ser, sa de. Platon var uenig. Virkeligheten fins, men på samme måte som at en tegnet sirkel aldri kan være perfekt rund, er den virkeligheten vi ser også ufullstendig, mente Platon.

  
  

• Innsikt gir erkjennelse
  Ettersom mennesker lever i den uperfekte fysiske verden, har vi vanskelig for å erkjenne den sanne virkeligheten, for den eksisterer bare som en idé, hevdet Platon. Mennesker er, sa han, som fanger bakbundet i en mørk hule, der vi ser skyggebilder av virkeligheten. Bare gjennom kunnskap er det mulig å nærme seg sannheten, sa filosofen.

  
  

• Staten skal fremme sannheten
  Samfunnet måtte innrettes slik at mennesker hadde størst mulig sjanse for å leve i overensstemmelse med sannheten, mente Platon.

  Dette krevde et strengt hierarki. Staten skulle derfor bygges opp som en kropp, der hver del hadde sin bestemte plass og rolle, mente Platon. Håndverkere og andre vanlige borgere var magen. 

  Øverst i hierarkiet befant filosofene seg. De utgjorde hodet og bestemte over alle andre.
  
  Herskerne hadde stor makt, ettersom borgerne i Platons stat skulle tjene staten og ikke omvendt. Barna tilhørte samfunnet, som kunne bestemme hvilken rolle de nye borgerne skulle fylle.

  Også kunsten var underlagt staten. Den fikk ikke vise menneskets stygge sider, men utelukkende beskrive en vakker idealtilstand.
  
  Gruppen skulle arbeide og sørge for borgernes fysiske behov. Soldater, eller voktere, som Platon kalte dem, var brystet, som står for mot. De skulle forsvare staten med våpenmakt.

Platon fikk betydning for kjærlighet

Platon betraktet den åndelige kjærligheten, fri for erotisk begjær, som følelsens ypperste form. Begrepet platonisk kjærlighet beskrev i middelalderen hengivenhet overfor Gud, men brukes i våre dager om vennskapelige forhold som ikke innebærer seksuell lyst.

De færreste vet om Platon...

... at han fant opp Atlantis. Riket lå på en øy i Atlanterhavet, fortalte Platon. På øya levde borgerne det perfekte liv, helt til riket en dag sank i havet, ifølge beretningen.

De fleste som levde på Platons tid visste at historien var fri fantasi, men senere historikere og eventyrere har ivrig lett etter det sunkne landet. Myten har dessuten inspirert en rekke bøker, filmer og sanger.