Aten sto nærmest vår tids forståelse av demokrati
Atenerne kom nærmest det vi i dag mener med demokrati. Riktignok var bare velstilte menn – 10-20 prosent av bystatens befolkning – stemmeberettigede borgere, men de hadde lik adgang til innflytelse.
Alle borgere kunne møte opp til folkeforsamlingen, der de hadde talerett og kunne foreslå lover.
Statsmannen Perikles holder sin berømte gravtale over de falne atenerne i peleponneskrigens første år, 431-430 f.Kr. Hendelsen er nedskrevet av den greske historikeren Thukydid.
Det var også der bystatens embeter ble fordelt for ett år om gangen – ved loddtrekning eller avstemning.
Demokrati og innflytelse fulgte Romas sosiale lag
I Roma var den enkelte borgers anledning til å påvirke mer begrenset. Formålet med republikken var først og fremst å hindre én enkelt person i å ta makten, og derfor besto den av en gruppe organer som holdt hverandre i sjakk.
Borgerne var delt i sosiale lag, og den øverste klassen hadde langt mer den skulle ha sagt enn det store flertallet av fattige borgere.
