I år 507 f.Kr. innførte statsmannen Kleisthenes en ny styreform i Athen: demokrati. Men oldtidens folkestyre minnet ikke så mye om vårt moderne politiske system.
En av de største forskjellene var at bare voksne, frie menn som hadde avtjent to års militærtjeneste, fikk delta i de politiske beslutningene.
Det betydde at bare menn over 20 år hadde politiske rettigheter, og at kvinner, slaver og innvandrere ikke hadde innflytelse. Dermed ble Athen styrt av bare cirka 15 prosent av befolkningen.
Mens borgerne i dag velger politikere til å representere sine interesser, hadde greske menn mulighet for å delta direkte i politiske beslutninger – blant annet i folkeforsamlingen som møttes 40 ganger om året.
Her hadde alle tale- og stemmerett når lover skulle utformes. Etter loddtrekning ble 500 av mennene satt til å arbeide i et råd som skulle ta seg av Athens daglige drift.
Sist, men ikke minst ble 500 mann trukket ut til folkedomstolen. Ca. 200 ganger i året skulle den bl.a. avgjøre tvistemål og straffesaker.
Athens demokrati ble endelig avskaffet av makedonerne i 322 f.Kr.