Bredt bryst, muskuløse overarmer, svulmende lår – og en veldig liten penis.
Greske statuer fra antikken kan vekke undring blant dem som ser dem i dag, fordi kjønnsorganene deres ofte er fremstilt uforholdsmessig små sammenlignet med resten av figurenes kroppsdeler.
«Lys hud, brede skuldre, liten tunge, sterk bakdel og en liten pikk» Aristofanes, gresk forfatter, om den perfekte mann.
Men det skyldes ikke at grekerne var dårlig utrustet. De hadde bare andre idealer for mannskroppen.
«Tåpelige, lystne og stygge»
Antikkens Hellas var gjennomsyret av en maskulin kultur som satte pris på små kjønnsorganer. Ifølge grekerne viste en beskjeden penis at en mann hadde kontroll over sin kjønnsdrift og ikke ble styrt av sine lyster.
Derfor var en liten penis det samme som en stor hjerne, og eieren ble ansett som rasjonell og intellektuell.
Liten penis, stor hjerne – det var logikken hos antikkens grekere, som også lot denne tanken slå gjennom i statuene sine.
Derimot ble menn med store vedheng ansett som «tåpelige, lystne og stygge», forteller den britiske kunsthistorikeren Ellen Oredsson.
Hun får støtte av den greske forfatteren Aristofanes (ca. 450–385 f.Kr.) som skriver at den perfekte mann har «lys hud, brede skuldre, liten tunge, sterk bakdel og en liten pikk».