Antikkens olympiske leker var en religiĂžs festival som bare menn hadde adgang til â bĂ„de som deltagere og tilskuere.
Kvinner kunne fÄ en svÊrt liten andel i lekene pÄ én mÄte: ved Ä eie en vogn som deltok i hesteveddelÞpet.
Prinsesse Cynisca fra Sparta vant to ganger da vognen hennes kom fÞrst over mÄlstreken bÄde i 396 f.Kr. og 392 f.Kr. Men reglene betydde at hun neppe selv var til stede for Ä nyte seieren.
Til gjengjeld hadde kvinnene sin egen sportsbegivenhet. Den sÄkalte Heraia hadde navn etter gudinnen Hera og foregikk ogsÄ i Olympia.
Her konkurrerte unge, ugifte kvinner mot hverandre.
Kvinner konkurrerte i lĂžp
Kvinnenes leker omtales fÞrste gang pÄ 500-tallet f.Kr. Heraiaen besto bare av kapplÞpet Stadion, der det ble kjempet i tre forskjellige aldersklasser.
LÞpet var ogsÄ en del av mennenes leker, men kvinnenes distanser var en smule kortere. Og i motsetning til mennene lÞp ikke de kvinnelige utÞverne nakne. De var kledd i en sÄkalt kiton som dekket noe, men ikke hÞyre skulder og bryst.
I 1896, da De olympiske leker ble holdt for fÞrste gang siden antikken, var kvinnene ogsÄ utestengt.
Men etter massiv kritikk fikk kvinnene mulighet til Ă„ vĂŠre med fra 1900 â men bare i sĂ„kalte feminine idretter som tennis og ridning.
Etter hvert kom det dryppvis flere konkurranser for kvinner under lekene.