Det greske alfabetet oppsto på 800-tallet f.Kr. Inspirasjonskilden var det fønikiske alfabetet, som var blitt utviklet av handelsfolket fønikerne i området rundt dagens Libanon.
Grekerne hadde imidlertid én stor utfordring med fønikernes skriftspråk: I likhet med andre semittiske skriftspråk hadde det fønikiske ingen tegn for vokaler. De greske lærde utviklet derfor et nytt alfabet som fikk tilføyd vokallyder slik at det passet til grekernes indoeuropeiske språk.
På denne måten skapte grekerne historiens første fonetiske alfabet, hvor hvert tegn representerte en lyd i stedet for en stavelse eller et symbol.
Oldtidens grekere rådet over i alt 24 bokstaver som betegnet hver sin lyd.
Nytt alfabet gjorde skrift tilgjengelig for alle
Det nye skriftspråket var banebrytende for det greske folket, som tidligere hadde utviklet forskjellige skriftspråk selv. De fleste var imidlertid ekstremt avanserte – f.eks. Linear B, som hadde ca. 200 tegn og ideogrammer. Med det nye alfabetet kunne enhver greker gjøre seg forstått med bare 24 tegn.
Grekernes lette alfabet spredte seg til Europa sammen med greske kolonister på 700-tallet f.Kr. og ble i Italia til etruskisk. Dette skriftspråket ble utviklet av romerne til det latinske alfabetet, som vi i dag bruker i det meste av Europa.