Diplomatene fra Aten står med bøyde hoder. Ingen sier noe. Tempelpresten har stilt spørsmålet sitt til orakelet bak forhenget, og nå venter mennene på svaret.
En kvalmende, søtlig eim blander seg med den tunge luften i det halvmørke rommet dypt inne i Delfis Apollontempel, og ventetiden føles ulidelig lang. Med ett blir stillheten brutt av en skingrende kvinnestemme.
«Flykt! Flykt til verdens ende. Overgi dere til deres sorg!» hviner orakelet.
De atenske diplomatenes første innskytelse er å komme seg ut raskest mulig, men de må ta seg sammen. De har fått i oppdrag å søke råd hos Pytia, det berømte orakelet i Delfi, og må vise styrke.
Perserriket, Atens mektige nabo, truer med å angripe bystaten, og atenerne aner ikke hva de skal gjøre. Et så nedslående svar som det Pytia akkurat har gitt dem, kan de umulig komme hjem med.
Tempelpresten ber diplomatene stille spørsmålet på nytt. Alle holder pusten når de får høre svaret.
«Alt innenfor Attikas grenser skal falle, ja, og de hellige dalene mellom de nære fjellene. Men treveggen, treveggen skal stå, og bare den», kommer det døsig fra Pytia. Diplomatene forstår ikke hva svaret betyr, men tar det med tilbake til Aten.
Themistokles, en av bystatens fremste menn, avgjør saken.
«Vegger av tre betyr skip», sier han. Orakelet har sagt at de skal utruste flåten. De desperate atenerne gjør som Themistokles sier, og vinner utrolig nok. Året etter, i 479 f.Kr., knuser en allianse av 31 greske bystater perserne så grundig i slaget ved Plataea at perserne aldri angriper greske byer igjen.
I takknemlighet over orakelets hjelp fikk Delfi en helt spesiell gave av bystatene – en åtte meter høy søyle av snodde bronseslanger med et gedigent offerkar av rent gull på toppen.
Søylen ble reist på helligdommens absolutte hedersplass, rett foran Apollontempelet der orakelet holdt hus.
Orakelet ble stadig mer berømt, og folk kom reisende fra fjern og nær. Verdensherskere og kjøpmenn, poeter og bønder kom fra hele den kjente verden for å lytte til orakelets råd og samtidig møte alle de andre som var ute i samme ærend.
Delfi var regelrett verdens navle i antikken, både i åndelig, kulturelt og økonomisk henseende.
I seg selv var byen verken stor eller mektig, men de dagene i året hvor det var mulig å besøke orakelet, var byen stappfull, og køen opp til tempelet snirklet seg langt nedover fjellet.