Orgier beskyttet Aten mot borgerkrig
Den årlige festivalen for vinguden Dionysos var et overdådig spektakkel med teater, etegilder, seksuelle utskeielser – og masse politikk. Festivalen var også Atens vern mot intern uro.

Ifølge gresk mytologi var Dionysos resultat av en affære mellom
gudenes konge, Zevs, og en kongsdatter fra Teben, Semele.
Latter og sang preger denne vårdagen i år 450 f.Kr., og vinens lokkende dufter blåser i vinden.
Et opptog av berusede, kåte menn og kvinner passerer Atens byport.
Festivalen til vinguden Dionysos’ ære har akkurat begynt, og nå venter fire dager med teaterkonkurranser mellom Hellas’ beste forfattere, vin i strie strømmer og forhåpentlig rikelig med seksuell kontakt.
Forrest i opptoget bæres statuen av guden Dionysos, som er badet i vin og svøpt i dyrebare kleder.
Tidligere på dagen, utenfor bymuren, har atenerne ofret utallige okser, sauer og geiter til ham. Nå er prosesjonen på vei mot teateret, der statuen får æresplassen under hele festivalen.
Unge jomfruer bærer kanner med vin og kurver med frukt. De symboliserer gudens fertilitet og minner om at det er takket være ham at bøndenes vinranker gror, og druene modnes.
Gigantiske falloser blir trukket på vogner betalt av rike innbyggere, allierte bystater og Atens bystyre.
De meterlange fruktbarhetssymbolene blir møtt med begeistrede tilrop og klappsalver. Det er en innforstått kappestrid blant bidragsyterne om å ha sponset den mest imponerende fallosvognen, og i månedene frem mot festivalen har det vært god butikk å være fallos-maker.
Etter vognene kommer ekstatisk dansende borgere med hjemmelagde falloser. Størrelsen kan ikke konkurrere med de på vognene, likevel har de så naturstridige dimensjoner at de må bæres på lange påler.
Filosofen Heraklit (540-480 f.Kr.) kommenterer det særegne ved dette ritualet: «Det er bare ved denne begivenheten at fallosen ikke er tabubelagt».
Festen er i det hele tatt en unntakenes tid da de ellers måteholdne atenerne kaster seg ut i en orgie av alkohol, mat og sex.