Parthenon-frisenes glemte farger er nå funnet
Parthenon-tempelet er utsmykket med vakre statuer og friser som fortsatt imponerer etter 2400 år. Men en ny studie avslører det forskerne lenge har mistenkt: Frisene var malt i sterke farger.
Tidligere trodde ekspertene at de greske marmorstatuene var fargeløse - nå vet vi at de ofte var malt.
I mer enn 100 år har arkeologer og historikere studert de vakre frisene fra det berømte Parthenon-tempelet i Athen. Forskerne har lenge antatt at frisene opprinnelig var malt.
"Til tross for dette har man ikke funnet spor av farger, og vi vet lite om hvordan de ble laget", forklarer konservator Giovanni Verri fra Art Institute of Chicago.
Sammen med en gruppe konservatorer og eksperter på gresk kunst satte Verri seg fore å undersøke de 17 skulpturene fra den 160 meter lange marmorfrisen som ble revet ned fra det greske tempelet på 1800-tallet og fraktet til England, der de i dag kan ses på British Museum i London.
Undersøkelsen ble utført med såkalt luminiscence imaging-teknologi, som er i stand til å påvise kjemiske rester fra maling.
Og snart dukket det opp spor av blomstermotiver og andre motiver - et klart bevis på at frisene opprinnelig hadde vært dekket av flotte, sterke farger.
Farger kan ha stor betydning
Fargene ble funnet på baksiden av noen av statuene som var en del av frisen. Det betyr at statuene må ha blitt fargelagt først og deretter plassert på Parthenon.
Så langt har forskerne funnet rester av fire forskjellige pigmenter. Hovedfargen var såkalt egyptisk blå, som var mye brukt av både grekerne og romerne. Det er også funnet spor etter to nyanser av hvitt - laget av blant annet knokler - og en lilla farge som man ikke kjenner opprinnelsen til.
I en vitenskapelig studie forklarer forskerne bak funnet at fargene sannsynligvis var "like visuelt viktige som utskjæringene".
"De elegante og forseggjorte plaggene var muligens ment å representere makten til de olympiske gudene og Athens store rikdom", forklarer Verri, hovedforfatter av studien.
Malingsrester er umulige å se med det blotte øye, men vises som hvite prikker når forskerne fotograferer med «luminescence imaging»-teknologi.