Italia har besluttet å utlevere en bit av den såkalte Partenonfrisen til Hellas. I antikken prydet det 160 m lange mesterverket Athens mektige Partenontempels helligste sal.
Men i løpet av 1800-tallet ble store deler av frisen avmontert og fraktet til England. En annen bit endte i Italia.
Grekerne har fått lov til å stille ut det 35 x 31 cm store fragmentet i fire år og låner som takk ut et annet stykke av Partenons utsmykning til et italiensk museum.
Avtalen mellom de to landene legger ytterligere press på British Museum, som i dag har 128 m av frisen i sin samling.
British Museum oppførte i 1937 en nesten 100 m lang bygning som i dag huser Partenonfrisen.
Boris Johnson gjør kuvending
Siden Hellas ble uavhengig i 1832, har skiftende britiske regjeringer nektet å utlevere frisen med henvisning til at den ble rettmessig ervervet: I 1801 inngikk britene angivelig en avtale med Det osmanske riket, som Hellas tilhørte. Det har imidlertid ikke dukket opp noen bevis for avtalen.
I Partenontempelet tilba antikkens grekere gudinnen Atene. I dag troner ruinen fortsatt på toppen av Akropolis i Athen.
På 1800-tallet brukte innbyggerne i Athen marmor fra antikken til å produsere kalk til nye hus. At frisen derfor neppe ville eksistert dersom ikke britene hadde reddet den, gjør ikke British Museum til rettmessig eier: En UNESCO-resolusjon oppfordret i september 2021 britene til å utlevere frisen.
Boris Johnsons regjering toet deretter sine hender og vedtok at det nå er opp til British Museum å avgjøre frisens skjebne.