Antikkens grekere var overbevist om at avdøde menneskers sjeler ville søke mot det underjordiske dødsriket, Hades.
Her hersket underverdenens gud, også kalt Hades.
Etterliv avhang av gjerninger på jorden
I tiden rundt 800 f.Kr. betraktet grekerne tilværelsen i dødsriket som en grå, kjedelig skyggeverden, men den oppfatningen endret seg med tiden.
Nesten 400 år senere var dødsriket langt mer komplekst, og de dødes tilværelse var blant annet avhengig av deres gjerninger på jorden, og om deres etterlatte husket å ære minnet.
Glem ikke mynten til ferjemannen
Felles for grekerne var forestillingen om hvordan de døde ankom Hades.
Ved inngangen til dødsriket lå elva Styks, som alle måtte krysse for å komme inn.
Her hjalp fergemannen Karon til, men bare hvis den avdøde kunne betale for det.
Hadde den døde ingen mynter, måtte vedkommende vandre på bredden til evig tid.