Atens demokrati var ikke demokratisk i moderne forstand, for bare frie, voksne mannlige borgere hadde rett til å stemme. Kvinner, utlendinger og slaver hadde ingenting de skulle ha sagt.
Ifølge forskerne førte det til at bare omtrent 30 000 av Atens rundt 300 000 innbyggere hadde stemmerett. Selv om det bare tilsvarer ti prosent av innbyggerne, var det et uvanlig høyt antall mennesker som hadde politisk innflytelse til antikken å være. Og de stemmeberettigede hadde dessuten større innflytelse enn folk i moderne demokratier, fordi Atens demokrati var direkte. Alle stemmeberettigede kunne derfor stemme om lovforslag.
Antikkens historikere gir statsmannen Solon æren for det atenske demokratiets opprinnelse. I 594 f.Kr. innførte han en ny forfatning, som begrenset de rikes makt og ga bystatens mange fattige flere rettigheter.
Men det var først i 508 f.Kr. at adelsmannen Kleistenes ga det atenske demokratiet sin endelige form med lik rett for voksne, frie menn. Atens demokrati varte til 31 f.Kr., da romerne opphevet byens selvstyre.