Forskning innen genetikk og språk tyder på at romfolket opprinnelig stammer fra det nordlige India. Selv kaller romfolket fortsatt India for Baro Than – det store hjemlandet.
Romfolket utvandret sannsynligvis i store grupper fra 500-tallet og utover, og forskning tyder på at de særlig forlot India etter en muslimsk invasjon rundt år 1000. Mange bosatte seg i det bysantinske riket, spesielt på Balkan.
Da tyrkerne erobret store deler av Bysants de følgende århundrene, ble romfolket spredt over hele Europa. Her ble de forfulgt stort sett overalt.
Den tidligste europeiske kilden som omhandler romfolket stammer fra den irske lekmannen Symon Semeonis, som i 1322 møtte en gruppe romfolk på Kreta og beskrev dem som etterkommere av den bibelske Kain.
Fra ca. 1360 og frem til 1815 hadde dette nomadefolket selvstyre i regionen Feudum Acinganorum på den greske øya Korfu.
I de fleste andre land ble de utvist, og bl.a. Danmark og England innførte dødsstraff for romfolk som oppholdt seg ulovlig i landene.
Da romfolket ankom Romania rundt år 1300, var behovet for arbeidskraft på landets gods så stort at adelen begynte å bruke innvandrerne som slaver.
Det var først i 1864 at Romania avskaffet slaveriet. I dag huser landet Europas største antall romfolk, ca. 2,5 mill. av 15-18 mill. på verdensplan.