Arkeologiske funn tyder på at ruinbyen Machu Picchu var en rekreasjonsby for inkaeliten - sannsynligvis også for inkaherskeren selv, Pachacuti (1438-1472).
Med sin majestetiske beliggenhet på en høy fjellrygg over 2000 meter over havet sør i Peru fungerte Machu Picchu som et tilfluktssted der Inkarikets keiserfamilie og adel kunne slappe av og samle krefter.
Mens de kongelige bare besøkte Machu Picchu i perioder, hadde byen flere hundre innbyggere som bodde permanent i fjellbyen. Blant dem var prester, bønder og håndverkere som sørget for at keiseren og hans familie fikk et komfortabelt opphold.
Til nå har historikerne visst lite om de faste innbyggerne i Machu Picchu, men [en ny DNA-analyse] (https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.adg3377) kaster lys over menneskene som bodde i byen under dens storhetstid fra rundt 1420 til 1532.
Historikere har lenge hatt mistanke om at innbyggerne reiste fra ulike deler av Inkariket til Machu Picchu for å tjene keiseren, og denne teorien er nå bekreftet av et internasjonalt forskerteam.
Forskerne har analysert DNA fra 34 personer som ble begravet ved Machu Picchu for over 500 år siden, og sammenlignet DNA-et med prøver fra personer fra andre deler av det enorme riket.
Machu Picchu ble grunnlagt rundt år 1400 og var i bruk helt til spanjolene erobret landet i 1532.
Tjenestefolk kom fra Amazonas
Analysen viser at de faste innbyggerne i Machu Picchu hadde røtter i alle hjørner av Inkariket, og noen av dem kom så langt unna som fra Amazonas.
Dessuten hadde bare noen få av dem felles DNA, noe som viser at de reiste til Machu Picchu som enkeltindivider og ikke som en del av en gruppe.
Det er uklart hvorfor disse menneskene reiste til Machu Picchu, men antagelig var det å tjene keiseren forbundet med høy sosial og økonomisk status.
Det er nærliggende å tro at det var de beste folkene som ble hentet til luksusbyen, men det kreves mer forskning før man kan si dette med sikkerhet.
De gjorde Machu Picchu til keisernes by
Prestene
Prestene spilte en sentral rolle i Machu Picchu. De utførte daglige ritualer, ofringer og festivaler til ære for inkaenes guder - særlig solguden Inti, som hadde en spesiell plass i deres tro. Ved hjelp av astronomiske observasjoner planla prestene også festivaler basert på solens posisjon.
De utvalgte kvinnene
Aclla var kvinner som ble håndplukket for sin skjønnhet - kjent som "de utvalgte kvinnene". De fungerte som prestinner i templene, vevde fine tekstiler og tilberedte det seremonielle maisølet chicha. Noen kvinner ble gitt som ekteskapelige gaver til menn som hadde tjent keiseren godt.
Håndverkerne
Håndverkere og kunstnere utgjorde en viktig del av inkasamfunnet. De skapte imponerende steinbygninger, tekstiler, smykker og redskaper. Selv om mennene ikke nødvendigvis sto øverst i det sosiale hierarkiet i Machu Picchu, var håndverksferdighetene deres høyt verdsatt og respektert.
Bøndene
Selv om de ofte blir oversett i historiebøkene, var bøndene ryggraden i Machu Picchus daglige drift. De dyrket terrassene rundt Machu Picchu med avlinger som mais, poteter og quinoa, og utviklet kompliserte jordbruksteknikker som skaffet mat til byens ca. 500-750 innbyggere.