Arkeologiske funn tyder på at ruinbyen Machu Picchu var en rekreasjonsby for inkaeliten - sannsynligvis også for inkaherskeren selv, Pachacuti (1438-1472).
Med sin majestetiske beliggenhet på en høy fjellrygg over 2000 meter over havet sør i Peru fungerte Machu Picchu som et tilfluktssted der Inkarikets keiserfamilie og adel kunne slappe av og samle krefter.
Mens de kongelige bare besøkte Machu Picchu i perioder, hadde byen flere hundre innbyggere som bodde permanent i fjellbyen. Blant dem var prester, bønder og håndverkere som sørget for at keiseren og hans familie fikk et komfortabelt opphold.