Da nederlenderne fant Påskeøya og dens mektige moai-statuer i 1722, konkluderte de straks at en stor og forlengst tapt sivilisasjon måtte ha laget dem.
På den tiden bodde det bare rundt 3000 innfødte på øya, og de var altfor få til å gjennomføre så store prosjekter, mente Jacob Roggeveen, som ledet den nederlandske ekspedisjonen til øya.
Arkeologiske utgravninger de siste 20 årene tyder imidlertid på at Påskeøya aldri har vært bebodd av en stor og folkerik sivilisasjon. Øyas skrene jord har ikke kunnet brødfø de titusenvis av innbyggere som historikerne lenge antok var nødvendig for å hugge ut og flytte mange hundre statuer.
Kom tett på Påskeøyas statuer:
I virkeligheten var det noen få tusen polynesiere som laget statuene og plasserte dem på øya, som er litt mindre enn Smøla.
I stedet for rund-stokker og tusenvis av arbeidere som trakk statuene, brukte polynesierne en effektiv flytteteknikk som bare krevde noen få hender.
De fleste av de 887 dokumenterte moai-statuene ble hugget ut i årene 1250-1500. De største av dem er opp mot 12 meter høye og veier over 80 tonn.
I 2013 beviste forskere at det var mulig å få statuene til å “gå”. Bare tau og noen få
mennesker skulle til.
Kolossene vraltet seg på plass
18 mann med tau kan flytte en over 10 tonn tung statue, viser et forsøk fra 2013.
Moaiene er tykkest i bunnen og har dermed et lavt tyngdepunkt; ved å trekke i statuens hode skiftevis skrått forfra og skrått bakfra med lange tau, vaklet den fremad.
Først ved ankomsten til kysten ble moaien hugget ferdig og fikk sin endelige form.
Av og til gikk det dog galt, viser flere veltede og ufullførte moaier som i dag ligger strødd ut over Påskeøya.
