En kalif er en politisk, religiøs og militær leder av et muslimsk storrike, et kalifat, som i sin grunnform skal romme alle muslimer.
Men islams grunnlegger, profeten Muhammed, hadde ikke formulert klare regler for valg av kalif da han døde i år 632.
Gjennom historien har kalifer derfor blitt utpekt etter forskjellige kriterier, og kampen om tittelen har ofte ført til blodige konflikter.
De første fire kalifene etter Muhammed ble utvalgt ved shura – en prosess hvor alle relevante parter blir hørt før en kalif pekes ut.
Abdülmecid 2 ble den siste osmanske kalifen i 1924.
De fleste muslimer bakket opp om valget, men allerede under den fjerde kalifen, Ali, oppsto det borgerkrig blant muslimene i år 656.
Resultatet av kampene ble at seierherren, Muawiyah, lot seg hylle som kalif og deretter gjorde tittelen arvelig. Men med tiden ble kalif forvandlet til en tom tittel som bare hadde åndelig makt.
Inntil 1500-tallet var kalifene arabere og kunne til en viss grad påvise slektskap med Muhammed, men i 1517 overgikk kalifatet til de tyrkiske osmanene som hadde skapt så mektig et rike at deres konger – eller sultaner – også gjorde krav på verdigheten som kalif.
Den siste osmanske kalifen ble avsatt i 1924 da staten Tyrkia ble grunnlagt, og siden har tittelen ikke hatt noen eier som muslimer flest har bakket opp om.