Det mongolske riket oppsto på de sentralasiatiske steppene, og utviklet seg på 1200-tallet til historiens største sammenhengende rike. I sin storhetstid hadde riket 100 millioner innbyggere og strakte seg fra Øst-Europa til Japan og fra Sibir til Midtøsten.
Fra stamme til storrike på 90 år
Djengis Khan (1206-1227)
I 1206 forener høvdingsønnen Djengis Khan de mongolske stammene under seg. Han innleder en stor erobringskrig, inntar på to tiår store deler av Kina, Russland og Persia, og når helt frem til Øst-Europa.
Ögedei Khan (1227-1241)
Etter Djengis’ død fortsetter hans sønn Ögedei erobringene. Mens mongolene er i ferd med å innta Polen, Kroatia og Ungarn, dør Ögedei, og hæren vender tilbake til Mongolia for å velge en ny hersker.
Kublai Khan (1260-1294)
En rekke interne maktkamper svekker riket, til Djengis’ barnebarn Kublai ender som seierherre. Under hans ledelse når mongolenes rike sin maksimale størrelse, og de erobrer blant annet hele Kina og store deler av Midtøsten. Etter Kublais død i 1294 bryter det ut nye maktkamper, og det mektige imperiet blir splittet i fire mindre riker.
Suksessen skyldtes at Djengis Khan fikk skapt en hær som var ytterst disiplinert og mobil. Underveis utviklet mongolene dessuten nye taktikker, slik at de raskt kunne omstille seg fra krig på hesteryggen til storstilte beleiringer av store byer.
LES OGSÅ: Kublai Khan var verdens mektigste mann