«Den fruktbare halvmåne» er det historiske navnet på et geografisk område i Midtøsten, som strekker seg over bl.a. dagens Israel, Palestina, Libanon, Syria, Irak, Jordan og det sørøstlige Tyrkia.
Den halvmåneformede regionen er kjennetegnet av sin fruktbare jord og et mildt klima som skapte grobunn for noen av historiens første landbrukssamfunn.
Landbruket banet vei for de første kjente sivilisasjoner – Sumer, Babylon og Assyria – som bl.a. utviklet det første skriftspråket og rettsvesenet.
Årsaken til regionens fruktbarhet er de to store elvene Tigris og Eufrat, som i årtusener har fungert som en livsnerve for området og forsynt bønder og bystater med vann. Tross årtusener som et frodig paradis kan Den fruktbare halvmåne imidlertid ende som en ørken.
Vannstanden i Tigris og Eufrat har vært fallende i årtier, og en irakisk regjeringsrapport fra 2021 fastslår at elvene kan tørke ut innen 2040.
«Den fruktbare halvmåne» strekker seg i en halvmåneform fra Middelhavet til Persiabukta.
NASA bekrefter uttørking
Årsaken er delvis at Tyrkia og Syria har bygget demninger som forstyrrer elvenes løp. I tillegg har klimaendringer ført til temperaturstigninger og tørke.
Utviklingen blir bekreftet av satellittbilder fra NASA, som viser at elvene tørker ut med alarmerende fart.
Potensielt kan en uttørking føre til en humanitær katastrofe og væpnede konflikter i regionen, hvor millioner er avhengige av vann fra de to elvene.
Dermed kan utviklingen – merkelig nok – oppfylle en profeti i Det nye testamentet, som nevner at en uttørking av «den store elven Eufrat» er et varsel om katastrofale begivenheter forut for dommedag.