Hvorfor ofret aztekerne mennesker?
20 000 mennesker mistet hvert år livet som en del av ofringene til gudene. Og for aztekerne var det selveste verdensordenen som sto på spill.
Aztekerne ofret mennesker for å påkalle gudenes velvilje. Folket fra nåtidens Mexico var overbevist om at mennesker og guder var avhengige av hverandre og måtte ofre seg for hverandre.
F.eks. forteller en skapelsesberetning at gudinnen Tlaltecuhtli lot seg rive i to for å skape jorden.
Derfor måtte aztekerne mate henne med blod for å betale sin “gjeld” og sikre verdensordenen.
En ofring ble derfor sett på som en uselvisk handling, og ofrene ble betraktet som martyrer som var garantert et godt liv etter døden.
Det er vanskelig å fastslå om noen lot seg ofre frivillig. De fleste ofrene var menn, kvinner og barn som var tatt til fange i krig.
Noen ble ofret i grupper, andre ble kledd ut til ære for bestemte guder. Spesielt barn var populære ofre til regnguden Tlaloc.
Følg en ofring her:
Før ofringsritualet kunne utføres måtte tre avgjørende deler av ritualet finne sted.
Fem prester ledet ofringen. Etter at prestene hadde sagt frem bønner og utført forskjellige ritualer, holdt fire av prestene offeret fast mens den femte foretok den blodige ofringen.
En kniv av flint eller obsidian – en vulkansk bergart – ble brukt til å åpne offerets brystkasse, skjære ut det bankende hjertet og holde det opp mot himmelen.
Offeret ble brakt til toppen av en pyramide og lagt på en spesiell stein. Når hjertet var skåret ut, ble den livløse kroppen kastet ned trinnene til pyramiden.
Ifølge spanske kilder ble det bare i aztekernes hovedstad Tenochtitlan gjennomført 18 årlige ofringer hvor 60 mennesker ble drept hver gang.
I hele aztekerriket kan 20.000 mennesker ha blitt ofret hvert år.
Hvordan ofrene ble henrettet, var avhengig av hvem blodet skulle ofres til; f.eks. krevde Tlaloc at barn fikk halsen skåret over og ble kastet i en innsjø mens gudinnen Chicomecoatl ville ha halshogde jenter.
Krigerguden Huitzilopochtli foretrakk at bankende hjerter ble skåret ut av menn.
Store hodeskallestativer ble reist i praktisk talt alle de store aztekerbyene.
Avhogde hoder ble utstilt
Etter menneskeofringene ble de dødes innvoller gitt til dyr mens kroppen noen ganger ble rituelt spist av krigeren som hadde tatt offeret til fange. Den dødes hode ble skåret av og stilt til skue på et trestativ som ble kalt tzompantli. I 2017 fant arkeologer en gigantisk tzompantli med 650 kranier i Mexico by.
Ifølge conquistadoren Andrés de Tapia, som deltok i erobringen av aztekerriket, var 136.000 hodeskaller utstilt i sentrum av byen da spanjolene inntok den i 1519-21.